Den 6. og 8 februar ble Ronja spleisa med en ung herremann fra kennel Sunlit i Hof. Den unge herremannen heter Sunlit Herman Ellaskeystone, er født i 2006 og gikk inn for oppgaven med liv og lyst. Med seg på date hadde Ronja eier og oppdretter Rita Therese Venheim, - hun var derfor i trygge hender. Det er litt rart at hun nå er parret og antagelig venter små. Det er jo nesten ungen min det her.. Lille tulla til mamma skal bli mamma. Sukk..
Hermans far Renarder's Keystone Pioneer Aindow "Ehmil" er en sinnsykt fin hannhund. Det er en hanne med endel hvitt og mørk snute. Han beskrives som trivelig, sosial og med god søkslyst. Herman har jeg aldri møtt, men jeg håper jo han har endel anlegg etter sin far som kanskje vil komme fram i hans og Ronjas valper.
Hun har begynt å vise tegn på at hun er drektig. Hun har kastet opp, spiser mindre, sover mer, pattene er rosa og strutter, hun drikker litt mer enn vanlig. Det meste er med andre ord som omtalt i boka om drektighet og fødsel.
Jeg leser høyt for Ronja om symptomer og hva hun skal igjennom på senga hver kveld sånn at hun skal være forberedt, hehe.. Neida, så gæren har jeg ikke blitt ennå hehe.. Men vi snakker jo om dette her da, - hun og jeg, når hun hopper opp i senga mi og kliner seg inntil meg. Det har hun begynt med nå etter at hun ble gravid. Så snart gubben har forlatt rommet, eller før han har lagt seg, så hopper hun opp og legger seg tett inntil meg i senga. Det er jo egentlig ikke lov, men huff, hun er jo gravid da.. Man må jo ha noen privilegier da! Den bikkja tvinner sin mor rundt lillefingeren og får det nøyaktig som hun vil, og hun gjør det med en selvfølgelighet som får det til å kjennes både riktig og helt naturlig, hehe.. Naturtalent! Når hun ser på meg med sitt sørgmodige blikk, dytter snuten mot kinnet mitt, eller planter et mase-suss midt på munnen min, da gir jeg etter momentant. Gjør jeg ikke det, ruller hun seg over på siden,eller slår på meg med labben, eller rygger bakover og ser bestemt og oppmuntrende på meg. Hun sier liksom "kom igjen da mutter, du vet hva jeg vil og du vet at jeg vinner, så bare gi meg det" haha.. Sånn er det å ha Toller i huset.
Hvis alt går etter planen så kan vi vente valpene 10-12 April. Oppdretteren har bestemt seg for å ta et røntgenbilde ca den femtiende dagen, for da kan valpene ses på røntgenbilde, og vi vil få et mer nøyaktig antall enn man kan få ved å se på ultralyd i 4. svangerskapsuke. Det blir veldig spennende!
Håper jo at det er endel valper der når hun nå først skal igjennom det her. Håper på mellom 5 og 7 jeg. Tror det vil være passe. :)
Ronja kommer nok til å takle fødsel og valpestell helt utmerket. Mamman og søstra hennes er flotte mødre, så jeg kan ikke skjønne annet enn at Ronja blir det også. Riktignok er hun er raring, men hun har nok instinktene i orden.
Vi går en spennende tid i møte med andre ord. Har vel sagt det før, at Ronja skal hjem til oppdretteren når fødselen nærmer seg. Hun kommer ikke hjem igjen før valpene er solgt. Det blir rart å være uten hund. Vi har hatt hund siden 1987.. Herregud det er 24 år det, er det ikke det da?? Eller nå lyver jeg litt. Vi måtte jo vente på Siko i nesten et halvt år, så da var vi uten hund. Men men, to mnd går jo kjempefort. Vi skal ha konfirmasjon på den tiden også vi, så arbeidsledige blir vi uansett ikke. Innspurt på skolen er det også. Utfordringen blir vel å komme seg nok ut på tur, når jeg ikke har hund, men heldigvis begynner jo Ti-toppern igjen 1. mai, og har jeg fri har jeg alltids noen venninner jeg kan "lufte" hehe.. Ordner seg nok, tenker jeg! ;D
Vi fikk tilbud om å ha valpene her hjemme, men det krever mye, og jeg ser ikke at vi har tid og mulighet til det nå. Jeg jobber for mye, og vi har heller ikke egnede rom akkurat nå. Det å ha ansvar for oppfølging og stell av valpene krever tid og kunnskap. Valpetiden er viktig, du skal legge et godt grunnlag som valpekjøperne kan bygge videre på. Man ønsker jo å selge trygge, glade, robuste valper. Jeg elsker å lese alt jeg kommer over av hundelitteratur, og til mer jeg leser jo reddere blir jeg, hehe.. Kommer ikke til å tørre å ha noe kull noen gang jeg vettu. Kommer til å melde meg ut av denne verden og leve med valpene i 8 uker. Gå' kke det vettu. Folk kommer til å tro jeg er hakkende gæren. Bare tenk å måtte reise fra dem og dra på jobb. Nei. Trenger nok litt mental trening før jeg er klar for sånne oppgaver, haha. Den dagen jeg slutter å gi dem alle tenkelige menneskelige egenskaper og skjønner at en hund er et dyr da skal jeg vurdere det på nytt, hehehe. Neida, det var litt tullete sagt, men jeg syns heller ikke man skal ta for lett på det. Du selger videre et familiemedlem noen skal dele livet med i 12-15 år. Du vil gjerne at det skal bli til glede for begge parter. Man bør derfor avle på sunne, friske hunder, med vett i hodet, som oppfyller rasestandarden. Det er uakseptabelt å avle for moro skyld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar