Hva slags hund har vi skaffet oss??

I går hadde jeg en etterlengtet fridag, så jeg tok med meg Siko og Ronja på tur i skogen. Måtte jo til skogs i det deilige høstværet. Dro til Skifjell, men hadde ikke helt bestemt meg for hvilken vei vi skulle gå, så vi bare gikk mot Meensvann og fulgte veien videre.
Da vi kom til stien mot Skauguttleiren og Langevann bestemte jeg meg for å ta den. Jeg har ikke gått der siden jeg var gravid med eldstejenta, så det var leeenge siden sist, he he.
Det første Ronja gjorde var å stikke bort til et lite tjern. Der hadde hun oppdaget 3 ender som svømte i vannkanten. Hun ble så ivrig at hun falt uti med hele seg. Endene lo nok godt inni seg, tenker jeg. Ronja Røverdatter lot seg ikke avlede av at hun ble våt, men spratt opp på kanten og var like gira. Siko er jo også "andehund" og da han oppdaget endene ble han gira han og. Etter en stund ble endene lei hele oppstyret og fløy kjeftende bort. Ronja hadde noen spurter frem og tilbake og rullet seg i gresset, måtte gni av seg litt vann ;) og så kunne turen fortsette.
Rett etter jettegrytene som ligger rett ved Skauguttleiren oppdaget vi plutselig en hare.
Dvs Siko så den ikke men jeg og Ronja så den. Ronja ble i fyr og flamme og styrtet etter. Jeg lot henne løpe, for en hare er det ikke lett å få has på. Jeg hørte det knakk i kvist og kvast, der hun løp innover skogen. Plutselig begynte hun å bjeffe. Skikkelig oppglødd i stemmen, var hun. jeg fant ut at det var best å rope henne inn igjen, begynte å bli redd for at den impulsive gale turbofrøkna skulle legge ut på skikkelig jakt. Fløyta hadde jeg glemt hjemme, men hun hører godt så jeg ropte og plystra. Etter en kort stund hørte jeg henne komme, og rett etter fikk jeg se henne. Måtte nesten le, tunga hang som et slips, og hun slang seg rett ned i gresset. Kunne se på hele uttrykket hennes at dette hadde vært moro!
Hun jenta der lar seg ikke be to ganger når noe spennende dukker opp. Hun burde ikke egentlig få lov til alt mulig, men.... Åssen er det ikke da?
Jeg lar meg stadig forundre over all den energi den jenta har. Turen vi gikk idag var på 2,5 timer, men alikevel springer hun som om hun får betalt for det hele veien! Siko har aldri holdt på slik. Selv da han var helt ung travet han ganske rolig på langturer. Han hadde jo sine stunder han også selvfølgelig, men aldri den elleville farta hele tiden, som henne.
Jeg hadde desverre ikke kamera med meg på turen, så bilder har jeg ikke.

I går begynte jeg på skole. Skal gå en kveld i uka + en lørdag i mnd i 2 år. Blir spennende!

Tur til Nare.

Nare er en av turene på Ti-toppern som turvenninnene, bikkjene og jeg hadde planlagt å gjøre unna i dag. Vi var veldig heldig med været. Forrige langtur hadde vi så visst ikke værgudene på vår side, men det gjorde de opp for i dag! Knallvær.

Vi startet som vanlig kl 9. Vel fremme ved utgangspunktet var hundene glade for å slippe ut av bilen. Ronja spurtet noen raske runder rundt på parkeringsplassen, og Siko fulgte visst hennes eksempel, for han løp litt han og.

Ronja er jo bare et kapittel for seg. Den bikkja blir visst aldri trøtt. Hun har bare et gir, og det er full fart fremover. Hun elsker å kunne løpe løs, springer frem og tilbake, og er overalt på en gang.

Siko jogger i vei jevnt og trutt. Han stopper alltid opp og forsikrer seg om at mamma er med.

Ronja nøyer seg med at en i følge er i nærheten og har ikke så stort behov for å se mamma hele tiden.

Turen vi gikk idag kan virkelig anbefales. Det var flott terreng. Mange fine småvann, og kjempeflott utsikt på toppen. Helt nydelig å sitte der oppe og spise nista. Det var en av de fineste turene vi har gått i år.

Vi så også en Røy da vi satt i bilen på vei hjem.

Vel hjemme har begge hundene flata ut og hu mor kan sette seg i sofaen med god samvittighet! ;)