Tollertulla Ronja: oktober 2010

Forrige helg dro Charlotte, Lisbeth, Peggy og jeg på tur til Vrådal, - på hytta til Lisbeth.
Målet med turen var å bestige Roholdtfjell, og selvfølgelig kose oss! Ronja var ikke med.. Litt rart å være på tur uten hund, men litt deilig å bare kunne tenke på seg selv også da ;)
Vi dro oppover på fredag formiddag. Innom i Seljord for å handle, og måtte jammen sjekke sportsbutikken også, he he.. Merkelig hvor lett det er å finne noe man liker i sånne butikker i forhold til vanlige klesbutikker.
Hytta og plassen den lå på var helt nydelig! Ble helt betatt av stedet jeg. Store vinduer slapp naturen inn i stua, og på kvelden senket mørket seg rundt oss..
Vi hadde det koselig, skarvlet, lo og koste oss med god mat.. Lisbeth hadde fått GPS av sin kjære, og den måtte vi selvfølgelig finne ut av, he he..
Lørdag startet vi tidlig. Etter en god frokost var vi klare med pakkede sekker kl 9 for å gi oss i kast med fjellet..
Vi kunne gå fra hytta, til starten av den merkede løypa opp til fjellet. Været var grått og med enkelte små regnbyger. Etter en litt forsiktig start fikk vi raskt litt stigning å bryne oss på. Det gikk veldig bratt oppover og vi plukket høydemeter for høydemeter.. Pulsen var ikke akkurat i hvilemodus kan du si ;)
Litt synd med utsikten som gradvis forsvant ettersom vi kom høyere og inn i tåka, men naturen rundt oss var knallflott, og det er helt hærlig å gå ute uansett vær! Etter noen kilometer fikk vi litt pause i stigningen og kom til et litt flatere parti på turen. Det ble også mindre tåke og mer å se. Vi passerte småvann og myrer, og innvollene etter en elg røpet at jakta var i full gang. Måtte selvfølgelig studeres og fotograferes det og..

Fargene nå på høsten er fantastiske.. Ronja hadde nesten gått i ett med myrene, så fargesterke var de.. Gråværet gav et fint lys.
Ca halvveis kom vi ut på en bilveg som vi fulgte et stykke før den tok av inn i skogen og stigningene tok til for fullt igjen. Vi skulle ennå endel høydemetre opp til toppen på 1018moh. Vi fikk litt mer regn og jeg fkk endelig testen den fatastiske poncho'n min, he he. Stor som et telt og utrolig praktisk, - er ikke alle som kan skryte av å ha mobilt omkledningsrom, tisse telt og fallskjerm i et og samme klesplagg! Varmt var det inni der også, tror jammen det var sentralfyring inkludert jeg ;)
Måtte stoppe rett som det var for å fotografere. Ble helt betatt av fargene!
Vi kom til et skilt som opplyste om at det var 1,5 km igjen til toppen, og etter å ha hatt det omtrent vindstille begynte vi etterhvert å merke at vinden økte på. Tåka ble også tykkere, så det var ikke så mye å se. Regnet pisket og vinden tok skikkelig tak i oss. Vi gikk på og nærmet oss målet sakte men sikkert. Etterhvert var det bare snaufjell, og glatt og vanskelig å gå. Vi måtte stoppe opp, og huke oss sammen i de værste vindkulene, for det røsket skikkelig i kroppen. Det var et skikkelig kick å gå der! Man kjenner at man lever da, he he..
Vi så ikke toppen, og måtte bare gå på for å finne den. Det var en rygg med bart fjell vi gikk på, så vi var forsiktige, - dermed gikk det ikke akkurat så fort... Hadde ikke akkurat vært kult å ramle og skade seg heller da, men endelig skimta vi masten i tåka og målet var nådd, johoo!!
Jeg måtte ta av meg "teltet" etter at jeg holdt på å blåse overende, det var skikkelige vindkast på toppen! Vi fotograferte hverandre og fortet oss nedover igjen. Det var dritkaldt. Fingrene ble stivfrosne på et blunk, og selv om vi hadde vindjakker ble vi nedkjølt. Måtte stoppe et stykke på nedoverveien for å ta på stillongs og tykk genser. Vottene var gjennomvåte så de måtte jeg bare pakke ned. Kjekt med et ekstra par tørre sokker i sekken, - de gjorde susen som votter, he he.. Vi tok en kort matpause da vi kom oss ned i skogen igjen, men satt ikke så lenge for det ble fort kaldt.
Vi valgte å følge bilveien hjem igjen. Vi så på kartet at den kom ut på oversiden av hytta og satset på at det var et klokt valg. Vi så noen lemen på veien ned igjen. Den ene hadde tilogmed pynta seg med blomst i håret! Den var så tam at vi kunne ha klappa'n. (Død)
Vel tilbake på hytta ventet Peggy. Hytta var varm og god og det var nydelig å få av seg sko og klær, for så å ta en god varm dusj! Sinnsykt så godt vi har det i Norge!

Kvelden gikk med til å se selveste sjefskjekkasen Varg Veum på DVD, mens vi spiste og skravlet som kvelden før. Fikk migrene, men prøvde i det lengste å fortrenge det. Måtte til slutt gi opp, ta en tbl og gå til sengs. Deilig å komme inn i et kaldt mørkt rom, og heldigvis hadde tabletten god effekt etter en stund. Sovnet litt og våknet igjen uten hodepine. :)
Søndag morgen gikk med til frokost og klargjøring av hytta + pakking. Vi skulle sette kursen for Gaustatoppen :) Værgudene var ikke helt på lag med oss denne dagen heller. Vi fikk etterhvert meldinger om at det var meldt snø på Gaustatoppen, men optimister som vi er valgte vi å fortsette og kjøre, for å se hvordan det var. Vi hadde bare sommerdekk på bilen og etterhvert som gradene falt og høyden steg måtte vi bare innse at vi ikke kunne ta sjansen. Det blåste iskaldt og sluddet. Det ville ikke vært noe poeng å prøve og karre seg til toppen engang. Vi snudde og kjørte nedover igjen. Tok vaffelstopp på Tuddal høyfjellshotell før vi kjørte hjem..
Det var en uforglemmelig tur. Perfekt reisefølge og mange nye minner som kan legges på harddisken ;) Vi har allerede bestemt at vi skal opp dit igjen og gå til Roholdtfjell i finvær. Det blir sikkert ikke like spennende, men da får vi nyte utsikten og virkelig SE hvor vi har vært.