Langtur

Idag har mine fantastiske turvenninner, hundene og jeg gått en skikkelig langtur. Vi gikk til Østre og Vestre Vealøs på en og samme tur. Det er ca 13 km totalt, men siden vi gikk litt feil ble turen litt lenger. Vi gikk i 5 t og 15 min tilsammen. Var mye regn og vi ble klissvåte, men hadde det koselig likevel. Vi spiste nista vår i Gramsebu, siden det regnet så fælt. Det var godt å sitte inne da. Hundene storkoste seg på turen. De gikk for det meste løse, og jeg merket ingenting til den fæle Huggormskrekken jeg har vært plaget med i det siste. Det var deilig å gå langt og lenge! Og ekstra deilig å se spes Ronja nyte det å kunne lange ut, på tur igjen. Denne uka har det blitt lite tur, siden vi først hentet bilen på mandag, jeg ble lagt inn på sykehus natt til onsdag, og Camilla måtte på sykehus på torsdag. Dette har med andre ord vært en actionfyllt uke! Jeg fikk et nyresteinsanfall og hadde min værste natt ever! Har aldri kjent slike smerter noen gang, og håper bare jeg får den hersens steinen ut av blæra mi i helgen, slik at jeg slipper å få vondt når jeg er på jobb.
Rakk å sove en natt hjemme før Camilla ble bitt av en hest i overleppa (ikke Jens) Hun kom hjem fra stallen etter morgenstell med en bit av leppa hengende ned og et krater etter der biten skulle stått. Ikke mye festlig da, å ikke ha bil! Vi kom oss til lege likevel og fikk Helge til å hente oss, da legen sendte oss videre til sykehuset. Vel fremme treffer vi på samme lege som hadde lagt meg inn dagen før. Denne gangen var det altså Camilla han måtte ta hand om. Vi ble sendt videre til Øre- Nese - Hals for å sy biten på plass. Stakkar Camilla som ikke liker sprøyter. Nå fikk hun først stivkrampesprøyte, og så skulle de sy og måtte bedøve i såret på leppa hvor det er så mye nerver. Hun var tøff som bare det! Etter noen timer kunne vi dra hjem. Nå går hun på antibiotika og må spise flytende kost med sugerør. De er veldig redd for infeksjon i såret, så hun har stallforbud til stingene er tatt. Ikke lett for en hestejente med egen hest, men heldigvis forstår hun sjøl at det er nødvendig. Hun er utstyrt med Anti Bac og får ikke klappe hundene og rottene uten å desinfisere seg etterpå. Vi får krysse fingrene og håpe at hun slipper komplikasjoner.
Siko klarte forresten turen idag veldig bra. Han er sprek, selv om jeg så at han ble sliten de tyngste bakkene opp til den siste toppen. Han veide 17,6 kilo da vi var hos dyrlegen da vi tok blodprøven på tirsdag. Han er altså slank og fin for tiden. Fikk svar på prøven idag. Urinprøva var fin, og blodprøvene også. Alle verdier var innenfor normalområdet, så gullgutten min har ikke fått varige mén etter Huggormbittet, heldigvis! :)

Ronja har blitt tante.

Så var det slutt på sommerferie og late dager. Arbeid og skole venter på store og små, og det er bare å innse at sommeren går mot slutten. Jeg har vært på biljakt en god stund nå, og har sett på biler fra morgen til kveld. Plutselig fant jeg en bil som fikk hjertet til å sette inn femte gir, he he, og det var akkurat samme type som jeg sitter med fra før. Hvor ble det av all fornuft...
Ja ja det er ikke så greit. Det er en skikkelig stilig Omega, 7 år nyere enn den jeg har, og diesel, så jeg får krysse fingrene for at jeg blir fornøyd.
Foruten biljakt, har vi ventet spent på valper fra kennel Thicha. Ronjas helsøster Shakira og mamma'n Nova venter hvert sitt valpekull. Shakira ble førstemann ut og fødte 6 flotte valper torsdag kveld og natt til fredag. Hun var kjempeflink. Det er spennende å se de små valpene bli født, og hvordan mor og barn finner hverandre. Nå venter vi spent på Novas fødsel, den er ventet i dag eller morgen. Det blir en hektisk tid hos fam Venheim fremover.
De som ønsker å se bilder av de skjønne Tollervalpene kan ta en titt på http://www.thichakennel.dk
Vi har også hatt familieforøkelse. Rotta Linus døde dagen før vi skulle ha sommerferie. Han hadde en stor kreftsvulst som ikke kunne opereres, men hadde levd tilsynelatende bra med den ca 3-4 mnd. Plutselig ble han veldig rar, og døde bare minutter etter, i fanget på Camilla. Vi rakk ikke engang å ringe til dyrlegen før det var over. Camilla har derfor kjøpt to nye rotter. Det er to søte søstre som ble døpt Vimsa og Vesla. Vi hentet dem i ferien, og de bodde i campingvogna sammen med oss. Sånne som oss burde hatt hytte, he he. To hunder, to rotter og et marsvin på camping.. Ja ja pytt sann! Nå har de fått nytt bur. Det er digert! Så de to jentene har nok av plass å boltre seg på når de ikke er ute.
Ronja er den samme som før. Hun er aktiv og litt rampete. Det har blitt litt lite turer i skogen, og det merkes på henne. Hun har tatt to turer under gjerdet, og det liker jeg veldig dårlig. Ikke at hun har stukket avgårde, men hun kan bli påkjørt eller skremt. Dessuten er jeg ikke trygg på at hun ikke ville fulgt etter hvis det kom en hund forbi. Hun er impulsiv som bare tusan den lille frøkna. Siko har fått litt nykker i det siste. Han vil ikke ut å tisse i hagen. Han går til utgangsdøra og vil slippes ut i gården i steden. Han har hatt litt tendenser før også, men det er hvis gresset er litt langt, og det har regnet. Vet ikke helt hva det er denne gangen. Han kan ha blitt skremt av noe der, og da tar det litt tid før det er ok igjen. Han går i hagen med følge, men holder seg heller, hvis han må gå alene. Han er en raring den hunden der. Han vet nok at mor gjør som han vil uansett. Det er ingen som er som han. Han må bare oppleves. Han maser ikke, men står bare og ser på meg. Hvis jeg spør om han vil ut, logrer han og går til den døra han vil slippes ut. Selv om jeg går til verandaen holder han på sitt. Kommer bare logrende bort og henter meg så vi kan gå til den rette.
Vi har ikke fått rota oss til å ta blodprøve for å sjekke nyrene etter huggormbittet, men det skal jeg få gjort på tirsdag, for da har jeg fri. Blir greit å få en sjekk. Jeg har blitt skikkelig skremt etter Siko ble bitt. Jeg som elsker å gå i skogen, har blitt den værste pysa. Har vært på Skifjell to ganger etterpå, og har truffet på huggorm begge ganger, og det er ikke trivelig. Forsøkte å gå på Jarseng istedet, men klarte å tråkke på en orm (rakk ikke å se hva det var, men tror ikke det var Huggorm) og fikk helt hetta. Jeg har blitt så redd for at hundene skal bli bitt at det overskygger gleden ved å gå i skogen. Håper det går over.
Det blir deilig med høst. Gleder meg til ormen går "i hi" og hundene kan slippes løs, da skal vi til skogs igjen! :)

Ferietid

Endelig ble det vår tur til å ha ferie, og selv om ikke ferieværet er på sitt flotteste er det nydelig med noen late feriedager.

Ronja og Siko koser seg også. Ronja får oppleve mye hun ikke har opplevd før. Hun er som en dronning på campingplassen. På nettene sover hun litt i alle sengene og har det som plummen i egget. Siko trives best i kurven sin på nettene. Han er jo ikke vant til å få sove i sengen med oss. Campingvognas begrensede plass gjør at vi nå må gjøre unntak for regelen om hundforbud i sengene. Ronja virker godt fornøyd med det!

Vi opplevde storm på campingplassen forrige uke. Det var ganske uhyggelig. Det var rett før hele forteltet på vogna blåste bort. 6 andre fortelt gikk dukken den natta. Vi tviholdt det vi kunne, og slo ned barduner som løsnet, og heldigvis fikk vi berget teltet. Kl 04.45 kunne vi endelig gå til sengs. Det var litt av en natt!

Den sørgelige nyheten om Full City som hadde gått på grunn ved Langesund, fikk vi med oss da vi våknet. En tur til Mølen senere på dagen gav oss skikkelig inntrykk av hvilken katastrofe dette egentlig er. Deler av den vakre rullesteinstranda lå svart og brun av olje som slo inn med bølgene. Tykk olje lå i belter utenfor.

Jeg elsker å fotografere på Mølen, særlig etter uvær, da havet slår inn med mektige hvite bølger, og rullesteinene lager sin rumlelyd. Bølgene som slo innover land nå var brune som kakao, og oljen lå i flak. Vannet var sort og ikke turkis og blått som det pleier. Det gjorde et dypt inntrykk. Plutselig skjedde det på våre kanter, det vi har lest om i aviser og sett på tv. Tragisk!

Foruten den tragiske oljekatastrofen som har opptatt oss, driver vi med intensiv miljøtrening med Ronja, he he. Stavern om sommeren yrer av liv, og det er ypperlig trening for en liten Tollertulle som er skeptisk og bråkjekk omhverandre. Hun får nemlig ikke alltid bestemt seg for om noe er skummelt eller morsomt. Treningen gir raskt resultater, og hun har etterhvert blitt ganske rolig når vi er på bytur. Jenta vår har jo fyllt et år nå, så hun begynner å bli voksen i hodet også, - selv om det ikke alltid er like tydelig, he he..