Hytte tur

Forrige helg dro Charlotte, Lisbeth, Peggy og jeg på tur til Vrådal, - på hytta til Lisbeth.
Målet med turen var å bestige Roholdtfjell, og selvfølgelig kose oss! Ronja var ikke med.. Litt rart å være på tur uten hund, men litt deilig å bare kunne tenke på seg selv også da ;)
Vi dro oppover på fredag formiddag. Innom i Seljord for å handle, og måtte jammen sjekke sportsbutikken også, he he.. Merkelig hvor lett det er å finne noe man liker i sånne butikker i forhold til vanlige klesbutikker.
Hytta og plassen den lå på var helt nydelig! Ble helt betatt av stedet jeg. Store vinduer slapp naturen inn i stua, og på kvelden senket mørket seg rundt oss..
Vi hadde det koselig, skarvlet, lo og koste oss med god mat.. Lisbeth hadde fått GPS av sin kjære, og den måtte vi selvfølgelig finne ut av, he he..
Lørdag startet vi tidlig. Etter en god frokost var vi klare med pakkede sekker kl 9 for å gi oss i kast med fjellet..
Vi kunne gå fra hytta, til starten av den merkede løypa opp til fjellet. Været var grått og med enkelte små regnbyger. Etter en litt forsiktig start fikk vi raskt litt stigning å bryne oss på. Det gikk veldig bratt oppover og vi plukket høydemeter for høydemeter.. Pulsen var ikke akkurat i hvilemodus kan du si ;)
Litt synd med utsikten som gradvis forsvant ettersom vi kom høyere og inn i tåka, men naturen rundt oss var knallflott, og det er helt hærlig å gå ute uansett vær! Etter noen kilometer fikk vi litt pause i stigningen og kom til et litt flatere parti på turen. Det ble også mindre tåke og mer å se. Vi passerte småvann og myrer, og innvollene etter en elg røpet at jakta var i full gang. Måtte selvfølgelig studeres og fotograferes det og..

Fargene nå på høsten er fantastiske.. Ronja hadde nesten gått i ett med myrene, så fargesterke var de.. Gråværet gav et fint lys.
Ca halvveis kom vi ut på en bilveg som vi fulgte et stykke før den tok av inn i skogen og stigningene tok til for fullt igjen. Vi skulle ennå endel høydemetre opp til toppen på 1018moh. Vi fikk litt mer regn og jeg fkk endelig testen den fatastiske poncho'n min, he he. Stor som et telt og utrolig praktisk, - er ikke alle som kan skryte av å ha mobilt omkledningsrom, tisse telt og fallskjerm i et og samme klesplagg! Varmt var det inni der også, tror jammen det var sentralfyring inkludert jeg ;)
Måtte stoppe rett som det var for å fotografere. Ble helt betatt av fargene!
Vi kom til et skilt som opplyste om at det var 1,5 km igjen til toppen, og etter å ha hatt det omtrent vindstille begynte vi etterhvert å merke at vinden økte på. Tåka ble også tykkere, så det var ikke så mye å se. Regnet pisket og vinden tok skikkelig tak i oss. Vi gikk på og nærmet oss målet sakte men sikkert. Etterhvert var det bare snaufjell, og glatt og vanskelig å gå. Vi måtte stoppe opp, og huke oss sammen i de værste vindkulene, for det røsket skikkelig i kroppen. Det var et skikkelig kick å gå der! Man kjenner at man lever da, he he..
Vi så ikke toppen, og måtte bare gå på for å finne den. Det var en rygg med bart fjell vi gikk på, så vi var forsiktige, - dermed gikk det ikke akkurat så fort... Hadde ikke akkurat vært kult å ramle og skade seg heller da, men endelig skimta vi masten i tåka og målet var nådd, johoo!!
Jeg måtte ta av meg "teltet" etter at jeg holdt på å blåse overende, det var skikkelige vindkast på toppen! Vi fotograferte hverandre og fortet oss nedover igjen. Det var dritkaldt. Fingrene ble stivfrosne på et blunk, og selv om vi hadde vindjakker ble vi nedkjølt. Måtte stoppe et stykke på nedoverveien for å ta på stillongs og tykk genser. Vottene var gjennomvåte så de måtte jeg bare pakke ned. Kjekt med et ekstra par tørre sokker i sekken, - de gjorde susen som votter, he he.. Vi tok en kort matpause da vi kom oss ned i skogen igjen, men satt ikke så lenge for det ble fort kaldt.
Vi valgte å følge bilveien hjem igjen. Vi så på kartet at den kom ut på oversiden av hytta og satset på at det var et klokt valg. Vi så noen lemen på veien ned igjen. Den ene hadde tilogmed pynta seg med blomst i håret! Den var så tam at vi kunne ha klappa'n. (Død)
Vel tilbake på hytta ventet Peggy. Hytta var varm og god og det var nydelig å få av seg sko og klær, for så å ta en god varm dusj! Sinnsykt så godt vi har det i Norge!

Kvelden gikk med til å se selveste sjefskjekkasen Varg Veum på DVD, mens vi spiste og skravlet som kvelden før. Fikk migrene, men prøvde i det lengste å fortrenge det. Måtte til slutt gi opp, ta en tbl og gå til sengs. Deilig å komme inn i et kaldt mørkt rom, og heldigvis hadde tabletten god effekt etter en stund. Sovnet litt og våknet igjen uten hodepine. :)
Søndag morgen gikk med til frokost og klargjøring av hytta + pakking. Vi skulle sette kursen for Gaustatoppen :) Værgudene var ikke helt på lag med oss denne dagen heller. Vi fikk etterhvert meldinger om at det var meldt snø på Gaustatoppen, men optimister som vi er valgte vi å fortsette og kjøre, for å se hvordan det var. Vi hadde bare sommerdekk på bilen og etterhvert som gradene falt og høyden steg måtte vi bare innse at vi ikke kunne ta sjansen. Det blåste iskaldt og sluddet. Det ville ikke vært noe poeng å prøve og karre seg til toppen engang. Vi snudde og kjørte nedover igjen. Tok vaffelstopp på Tuddal høyfjellshotell før vi kjørte hjem..
Det var en uforglemmelig tur. Perfekt reisefølge og mange nye minner som kan legges på harddisken ;) Vi har allerede bestemt at vi skal opp dit igjen og gå til Roholdtfjell i finvær. Det blir sikkert ikke like spennende, men da får vi nyte utsikten og virkelig SE hvor vi har vært.

De hadde merket så flott. Punktene var nummerert på kartet og på stolpen som her så vi visste alltid hvor vi var.



Liten pust i bakken..



Oppe på første åsrygg, klar for å gå til neste.. Flott terreng og landskap!

Bratt og langt ned..

Jeg elsker fargen på myra!

Minner om en juledekorasjon, men denne er ikke laget av mennesker :)

Siste etappe! Bratt igjen..

Flott hva!

Et sted der ute i tåka er toppen, ikke den vi skimter, men litt lenger bak..

Johoo! Der var vi oppe!

Denne lille tassen hadde blomst i håret, måtte bare ta bilde av den stakkar.

Tusen takk til de fantastiske jentene for en flott opplevelse.. Gleder meg allerede til neste tur!

Turglede

Denne uken gikk vi Nare-turen. Nare er et av de fineste stedene jeg vet om. Det er super utsikt fra toppen, mange småvann, høyt og fritt. (Nare er 805 m.o.h)
Turene med Lisbeth og Charlotte er så koselige. Det er 4. året iår at vi går Ti- topper'n, og vi begynner å bli litt kjent rundt omkring. I år kom en helt ny og for oss ukjent topp på lista, nemlig Nordkollen. Nordkollen var også en veldig fin topp. Vi så en rovfugl som kretset i lufta ikke langt fra oss mens vi satt der. Valsfjell gikk vi også for første gang i år, - en flott tur det også. Vi har begynt å bli så "tøffe" nå, at vi slår sammen topper eller går ekstra runder på de toppene vi har gått før, hvis det er mulig. Det er moro å utfordre seg selv litt. Turdagene våre er nesten hellige. Skal mye til før noen av oss avlyser.
Lisbeth og Charlotte gav meg gavekort på medlemsskap i turistforeningen da vi var på Nare. Jeg ble helt rørt, -de to der altså! Jeg gleder meg til å bli medlem! Turer i skog og mark har blitt en viktig "hobby" for meg. Det gir meg så utrolig mye. Jeg henter nye krefter og får avspenning i kroppen. Det er rett og slett bra for meg, både fysisk og psykisk! Ronja er en god følgesvenn. Hun er ikke som Siko, men hun er koselig selskap likevel.. Det gjør meg ingenting å vandre rundt i skauen sålenge jeg har hund med, - føler meg aldri alene da.
Til neste uke skal vi gå østre og vestre Vealøs i samme tur. Ifjor hadde vi regn da vi gikk, - håper på bedre vær i år. Uansett vær er det noe å glede seg til!
 Under vises bilder fra turen til Nare.

Dronninga på haugen :)

Snart begynner myrområdene å få høstfarger, da finnes det ikke noe finere.

Finnes det noe vakrere enn dette da?

Vann, blå himmel og Norsk natur er vakkert.

:))

Etter alt regnet blir det fart på vannet..

Sommerens bøker

Disse bøkene har jeg kost meg med i sommerferien. Som dere ser er det litt av hvert, he he. Jeg har vært på shopping i bokhandlernes tilbudstorg og fått med meg alle disse bøkene "nesten gratis". Bøkene kostet fra 25 til 49 kr stk. (Boka kjærlighet og andre forviklinger har et annet cover i min versjon)

Jeg elsker å lese, og fordelen med slike tilbudstorg er at jeg tar sjansen på bøker jeg aldri har hørt om. Det er ikke noen big deal om du har kjøpt en dårlig bok hvis den koster under 50 lappen, liksom.

Den "rareste" boka er utvilsomt den til den finske forfatteren Kari Hotakainen "På hjemmefronten" Den er virkelig verdt å lese, jeg lo godt flere ganger. Han beskriver en mann som gjør alt for å skaffe seg hus, for dermed å få kona og datteren tilbake. Han skyr ingen midler for å skaffe familien drømmehuset, han er rett og slett klin gæren, he he..

Hannibal kjenner vel de fleste, og ondskapen våkner beskriver hvordan Hannibal hadde det som liten, og veien frem til hans første drap.

"Ubuden gjest" handler om en morder som smadrer munnen til sine ofre, og detektiv Joe Lucchesi, som jobber som en helt for å oppklare disse grusomme mordene, samtidig som han har en annen seriemorder pustende i nakken.

"Fellen" er en veldig bra spenningsroman. Den er på 448 sider, men den blir aldri kjedelig. En kvinnelig FBI agent blir kidnappet. Sammen med henne på overvåkingsvideoen finnes det en ukjent mann. Mannen viser seg å være Jack Reacher. Han er ingen "vanlig mann i gata", men major i militærpolitiet og en krigshelt. Problemet er at ingen vet hvorfor han befinner seg blant kidnapperne..
"Kjærlighet og andre forviklinger" er en koselig og tidvis morsom bok som handler om en kvinne som mister sitt barn i krybbedød og strever med å se at livet noen gang kan gå videre. Stesønnen William er en liten kar med en hysterisk mor, og som liker å følge sine vaner til punkt og prikke.. Her blir det forviklinger!

Sitt er sitt, - kan det være så vanskelig da?

Ronja og jeg har fått trent littegrann igjen, og har vi konsentrert oss om sitt.  Noen ganger blir jeg litt oppgitt over at jeg ennå ikke har klart å lære den hunden noe ordentlig! Kos og suss, rygge og rulle er jo tøft, men det er liksom ikke "brukans" til no' liksom. Noen ganger kommer LP delen i meg frem (hvor var den da hun var liten, og hvorfor kommer det over meg at hun absolutt bør kunne gå "ørti" meter fri ved fot, dekk, på plass og alt det der? Jeg har ikke brukt for det og har ikke trent på det, men jeg sammenligner henne med  Siko og alt han kunne og får dårlig samvittighet for at jeg ikke trener henne like mye...) Æsj, er det noe jeg er ekspert på, så er det visst å tenke på alt jeg burde ha gjort.
Vel, nok om det. Vi har jo trent endel sitt og bli, med tanke på kommende jaktkurs. Jeg bruker omvendt lokking og Ronja sitter stort sett planta, men det gjenstår å se. Hun har urolig "apporteringslyst" og bevrer når noe kan hentes, så jeg vet at det blir utfordrende for henne.
Vi har holdt på leeeenge med å lære Ronja å sitte. Selvfølgelig sitter bikkja, det har hun gjort alltid, men problemet er at hun ikke har sittet på kommando. (Ihvertfall ikke vært pålitelig) Jeg hadde derfor bestemt at vi skulle starte på nytt for å se om det ville bli pålitelig v klikkermetoden. Siden klikkerkurset har hun blitt belønnet for å tilby sitt, og jeg har etterhvert endelig våget å legge på komando. De første spede forsøk på å si kommandoordet FØR hun satt seg viste at det ennå ikke satt som det skulle. Hmm,- er det jeg eller hunden som er dum! Ronja er slett ikke dum, ergo måtte det være noe jeg ikke hadde skjønt.. Plutselig en dag vi trente kom jeg på at jeg skulle overse alle de frivillige sittene hennes og bare belønne dersom hun satt seg når jeg hadde sagt sitt. Jeg begynte med å si sitt når jeg visste hun ville sette seg, og så belønne rikelig. Etterhvert sa jeg sitt når hun ikke viste tegn til at hun hadde tenkt å sette seg. Det var litt skummelt, - tenk om jeg ødela alt, vææh!  Men sukk og takk til høyere makter, hun tok det elegant og satt seg. (Man skal aldri undervurdere sin lille tollertulle, smask <3 )
Jeg har nok en veldig lei tendens til å gå altfor sakte frem når jeg trener. Jeg er vel redd for å mislykkes, dermed tester jeg heller ikke ut om hunden er klar for å gå videre. Både Siko og Ronja er hunder som lærer vanvittig fort, men jeg henger ikke med i samme tempo, dermed har det lett for å bli tull og rør utav det. Ronja er i tillegg rask i vendingen og jeg treg, så jeg ender ofte opp med å belønne litt annet en det jeg tror sjøl jeg belønner henne for.
Stakkar Ronja, jeg håper ikke hun drømmer om å bli lydighetschampion, da må hun nok flytte til noen andre..
Hun er søt den lille gulljenta vår. Nå har hun innbilt svangerskap igjen, og da er hun litt rar. Håper ikke det blir stopp i melkekjertlene hennes slik som sist. Da fikk jeg nesten sjokk da vi oppdaget en kul på henne, også viste det seg at det bare var melk.

Sommerferien er over

Så var ferien unnagjort for denne gang. Vi har vært i campingvogna som vi pleier. Ronja ser ut til å like seg på camping. Hun får lov til å sove i sengen vår, og det liker hun veldig godt. Hun er en skikkelig kosejente om morgenen. Når hun merker vi er våkne, og hun selv er klar for å våkne kommer hun opp i "hodeenden" for å kose. Hun nøyer seg ikke med litt forsiktig klapping og kløing, neida - hun åler seg oppå og inntil, og kommer ikke nær nok. Slik skal hun ligge en good stund.
Ronja er dronninga på campingplassen, og hun hersker med hard hånd. Alle mistenkelige personer blir møtt med en viss skepsis. Hun forteller høylytt hvem som bestemmer hvis noen skulle være i tvil, men er ikke vanskelig å be om nåde og oppholdstillatelse dersom de tar seg tid til å si hei. En viss standar bør man ha på campingen mener visst Ronja.
Vi har forsøkt å fortelle dronninga at de som oppholder seg på campingplassen har betalt for å være der, og dermed har visse rettigheter. En av dem er å kunne ferdes fritt på området uten å bli skjelt ut. Det har hun begynt å godta, for betaling skjønner hun..  Hun får nemlig betalt for god oppførsel med klikk og go'biter, og denne ordningen er både hun og vi fornøyd med sålangt.
Vi hadde noen turer til Stavern, og da kom hun ikke med et eneste lite bjeff. I fjor krydde det av farlige folk i Stavern, men de har heldigvis dratt på ferie andre steder i år, så Ronja slappet av og oppførte seg som en prinsesse!
Bading skal man bedrive om sommeren, og i år skjønner vi hva det vil si å ha en badegal Retriever. Hun snuser opp hver minste vanndam, og planter sine fire flotte poter i det våte element så snart hun får anledning.
Hun svømmer som bare det, men med litt plasking i starten. Hun har fortsatt bare et gir den jenta, og det er full fart fremover. Hvis hun må svømme litt legger hun seg ordentlig på og svømmer lydløst. Hvis ikke hun finner noe hun kan ha med inn igjen, blir hun litt hektisk og gaper i vannet "på måfå".
Når hun har kommet opp på land skal det rulles.. Og da helst oppå den gjenstanden hun har hentet.
Hun er merkelig!
Utstilling har vi også fått med oss i sommer. Ronja stilte i åpen klasse i Moss for dommer Rajic Branislav og det ble en spennende forestilling. Ronja (dronningen av campingplassen) trodde kanskje dette var en  "hvem er den tøffeste i landet her" missekåring og at hun kjempet om tittelen "dronningen av Råde Idrettspark". Hun fant iallefall ut at dommeren var en meget mistenkelig person, og skjelte han ut før jeg rakk å hviske henne i øret hvem han var. "Der dreit de dem ut, Deres Høyhet", sa jeg rett ut til henne i beflippelsen over at hun kunne finne på noe så dumt. Ronja skjønte tabben og viste seg fra en mer elskverdig og dannet side da hun skulle frem til han for bedømming da det ble hennes tur. Dommeren var riktignok ikke helt overbevist om at han kunne stole på hennes høyhet, så tennene overlot han til meg å vise fram. (ikke mine da, men Ronjas) Heldigvis lot han tvilen komme tiltalte tilgode og gav Ronja fin kritikk, 1. pr og CK. Gjett om jeg var letta etterpå, puh...!

Au da, slik gjør man ikke mot dommeren..

Flott jente!

Fornøyd ja!

Det her er mer gøy!

Oj, var det no der..

Dronninga med dummyen!

Ritualet til Ronja begynner med å hente objektet.

Deretter riste seg, se hvordan hun har satt foten, he he.

Så var det rullingen.. Oj bommet på målet..

Filler'n, - opp og finne ny posisjon.

Nå har jeg deg, denne gangen skal jeg nok knøle deg.

Joho!  Ronja - Badeleke:  1-0

Så moser jeg deg skikkelig!

Sånn, - da var det gjort.. Skal vi ta det på nytt??

Oj hvor tiden flyr!

Har visst ikke skrevet i bloggen siden 4 mai! Det er IKKE fordi det ikke har vært noe å skrive om, heller fordi det skjer så mye.

Data'n har vært på rep ( ikke heimevernet, he he, men reparasjon) Henta den i Tønsberg, var lykkelig fordi det gikk på garantien og vi slapp å betale, også kjører gubben for fort - (bremser ikke ned når jeg gjør han oppmerksom på fotoboksen), og vips der ble vi fotografert gitt! Gubbjævel, sier de i Sverige, he he.. Venter på bot og prikker i førerkortet, æsj! Penger er visst ikke noe man skal ha overskudd av.

Over til noe bedre.

Klikkerkurs! Jeg har gått på klikkerkurs med Ronja. Det er Retrieverklubben som har arrangert, TAKKER så mye for det. Charlotte Marie Schanke var instruktør og hun er utrolig flink!

Det er så inspirerende med en instruktør som brenner så for det de skal lære bort. Hun er morsom å høre på, utrolig levende fremstillinger av hunetrening, - hun må oppleves. Tror ikke det er noe hun ikke har løsninger på.

Lill Ann var hjelpeinstruktør, så det var litt av et team, med masse kunnskap og mye humor.

Det var en fin gjeng av deltakere også. Av hunder som deltok var det en Flat ( Victor?), en Labrador (Mira), Dansk Svensk gårdshund (Milo), en blanding (Salto), en Alaska husky (?Morten sin tispe ) og en Tibetansk spaniel (Nappe).

Skulle selvfølgelig tatt bilder, men.. Håper og tror at vi møtes igjen på nytt kurs til høsten. Jeg skal iallefall, hvis det blir no'!

Hva lærte vi: Klikker er positivt, effektivt og litt vanskelig. :)

TKFF = Timing Kriterier Forsterking Frekvens

Timing er utrolig viktig. Der må jeg trene, jeg er for treg og klikker veldig ofte litt for seint. Dermed belønner jeg ofte noe annet enn det jeg mener å forsterke. Når jeg ble mer presis fikk jeg raskere den atferden jeg jakta på og raskere fremgang. Vi fikk tilogmed flyt! Jeg må bli flinkere til å observere henne. Fortsette å trene.

Jeg må bruke forsterkere etter hvor krevende det er. Her har jeg litt å gå på. Har brukt alt for gode go'biter på "fiskebolletrening". Heretter klinger Charlottes ord i ørene mine "Vi gir ikke ved dørene"

Derfor kan frøken tullemor nå se langt etter kyllingfilet ved stuetrening, - hvis ikke hun leverer noe ekstrordinært da. Jeg skal iallefall bli litt mer bevisst på hvordan jeg "betaler" henne. Heretter betales det etter innsats, he he.

Jeg har fått mer lyst til å trene, kurset har vært veldig positivt! Selv om jeg har hatt en veldig slitsom periode, med jobb, skole og andre ting utenom, har det vært deilig å dra på kurset/trening på torsdagene.

Skolen: Endelig ferdig for sommeren. Ikke det at det er fælt å gå på skolen, for det er det ikke. Blir litt det samme som med klikkerkurset. Det er positivt, lærerikt og gir meg mye, men det er slitsomt å være på jobb om formiddagen, komme hjem, slenge i seg litt mat og dra på skolen. Kroppen min sliter når den skal opp før 6 om morgenen, gå hele dagen med lite pauser og så bare innom hjemme før hjernen skal jobbe i 4 timer til. Spesielt slitsomt etter å hatt kveldsvakt dagen før. Det blir for lite søvn og hvile.

Den forbannede hodepinen er en stadig påminnelse om at det blir for mye i blant, men... sukk.
Det er godt at det nærmer seg ferie. Skuldrene har begynt å melde seg på i konkurransen om hvem som kan lage mest smerter, og det kjennes som en betennelse er på gang i venstre armen. Får se om det roer seg litt, ellers lurer jeg på om jeg skal høre om det er mulig å få en kortisonsprøyte... Fikk det for noen år siden, og det hadde effekt. Er bare det at kjenner jeg meg selv rett kommer jeg meg ikke til legen denne gangen heller, he he. Min skjeve lillefinger beviser bare at jeg er håpløs til å oppsøke lege. Alt gror og alt går over, he he.(Tenkte bare ikke på at det som gror ikke alltid gror rett på, hi hi- dumma)
Huff, som jeg tuller meg bort. Startet fridagen min i dag med migreneanfall og en skulder som verker noe helt j... derfor syns jeg litt synd på meg selv. Blir littegrann bekymret for hvordan kroppen min skal takle 26 år til i dette yrket. MEN det var jo ikke det jeg skulle skrive om!
Jeg har nemlig fått eksamensresultatet og det var virkelig en jackpot. Fikk nemlig A- :) Jeg var veldig usikker på om jeg traff på oppgavene, men heldigvis var det full klaff. Jeg er spesielt fornøyd med at det var case delen lærerne fremhevet. Faktadelen skrives jo mer eller mindre rett av boka, og det skal litt til å ikke kunne få noe riktig på den, men på case'n må du vise at du skjønner hva det dreier seg om. Ble spurt om de kunne få kopiere den og bruke i undervisningen, så jeg er stolt av meg sjøl nå.

Ronja. Fikk løpetid 13juni.
Oppdretter Rita Therese har bestemt at hun skal ha et kull ved neste løpetid, så da blir det kanskje mange små røde røvere etter Ronja i 2011. Regner med at hun får løpetid i januar.
Vi passet Ronjas bror Charlie fra fredag til søndag den helgen hun fikk løpetid. Det er en nydelig gutt. Han er så utrolig snill og tålmodig. De storkoste seg sammen! Det var ekstra morsomt at den badegale Charlie, som svømmer som en fisk, fikk Ronja til å overvinne sperren som har holdt henne igjen med svømmingen. Hun la seg på svøm for at ikke han skulle få tak i en pinne, og etter det har hun lagt seg på svøm flere ganger.
Hun plasker litt med frambena, men det regner jeg med kanskje forsvinner etterhvert. Har en bok hvor de kommer med noen tips, så jeg får sjekke det ut.

Jentene og Jens: Skolen er over for Cecilie, som hadde sin siste dag i 8. klasse idag.
Hun kom hjem med flotte karakterer i alle fag. 6 i engelsk muntlig og skriftelig er imponerende!
Camilla jobber hos Undem på travbanen, og de er veldig fornøyd med henne. Hun og Jens har også vært på stevne igjen, og gjorde en ny flott innsats. De startet i 80 og 1 meter. Jens gikk feilfritt i 80, men måtte ha et ekstra forsøk i 1 meter da han fikk et riv. På det forsøket gikk alt knirkefritt. Camilla syns han virket litt tung, men han gjør jobben sin uansett ser det ut til. Hun er veldig flink med han!

De to er en meget vakker ekvipasje.

Jens i farta!

Lørdag 1. mai var Camilla og Jens (Klomstad Blakken) meldt på et ridestevne på Vallermyrene. De startet først i 80 cm. Den klassen var clear round, så målet er bare å komme feilfritt gjennom banen. De fikk et riv, og måtte ha et forsøk til. På andre forsøk gikk det som smurt, og de kom feilfritt igjennom.
I den andre klassen var hindrene 1 meter høye, og Jens har aldri startet i den høyden på stevne. Jeg syns det er altfor høyt, men han har hoppet det flere ganger på treningene, så han klarer det. Jeg syns litt synd på han jeg, han er jo ikke akkurat bygget slik som de langbente spranghestene, eller de spretne ponniene.

At Jens er en sprek gutt beviste han til gangs! Han formelig gnistret av energi da de red rundt banen, og det var tydelig at han koste seg. Jens er nemlig en herremann som ikke sløser med kreftene, og han tar ikke i mer enn han må. Tidligere da Camilla begynte å hoppe med han gadd han ikke alltid å anstrenge seg så mye, men etterhvert som han har fått utfordringer og de har trent har han vokst med oppgaven, og nå gir han alt!
Camilla er veldig flink med han, og hun krever aldri mer av han enn han er i stand til å yte. Jeg tror mye av fremgangen ligger i samspillet og tilliten mellom dem. Han har bare positive opplevelser på sprangbanen, så han syns det er gøy.
Han er nok en tyngre hest å ri enn de "brune", for han kan være tyngre å holde igang, men han er mye mer stabil enn mange av de andre hestene. De kan fort bli litt heite i hodet, og det kan man iallefall ikke beskylde jens for. he he. Når han tusler rundt utenfor banen ser han ut som en skikkelig traust gårdshest, men mange får nok et litt annet inntrykk når han kommer inn på banen og begynner å hoppe!

Sportrening

En ny fantastisk dag i skogen. I dag var vi litt færre på trening. Merete og Tika var på herrebesøk idag, så vi får krysse fingrene for at det ble et vellykket stevnemøte. Rita Therese måtte også bli hjemme med Shakira og Thelma, men Ronjas bror Charlie med eier Jarand og barna kom idag. Ellers var det Leiv og Junior, Terje og Austin og Ronja og oss. Vi la først ut spor for Charlie. Slepespor med pølse gjorde susen og han gikk flott det siste sporet sitt.
Austin viste større iver idag. Slepespor med pølse var tingen for han også. Siste sporet ble litt vanskelig pga mye kvist og trær som lå overalt, men han gav seg ikke og fant slutten. Han jobber veldig rolig og er nøyaktig.
Ronjas spor lå et par timer idag også. Hun hadde fått 5 pinner i sporet, vi var spent på hva hun ville gjøre med pinnene. Hun var veldig gira idag. Tok sporoppsøk, sjekket og gikk riktig vei. Helge måtte holde veldig i lina for å roe farta hennes. Hun fant alle pinnene minus en. Kom til Helge med første pinne, de andre beholdt hun selv. På den pinnen hun gikk over var hun for langt ut, lette litt, men gikk videre.
Hun virket ikke sliten etter sporet. Kjempeflink jente. Veldig imponerende å se hvilken utvikling hun har.
Vi får jobbe med avlevering av pinnene.
Schäferen Junior er en reser på spor. Han går så sikkert som en klokke. Han fikk mye tråkk og forstyrrelser i sporet, men det bryr han seg ikke om. Sporet var langt og han ble trøtt mot slutten, men slurvet ikke av den grunn. Siste kryssing av sti fulgte han sporet perfekt! Han er en skikkelig sporhund ;)
Det er moro å se hundene jobbe. Det er imponerende. Veldig moro er det å se hvor raskt ferskingene gjør fremskritt.

Sportrening

Idag har vi hatt nok en fantastisk dag med SOL. Litt kaldt fra morgenen av riktig nok, men det gjør ingenting når sola gjør jobben sin utover dagen. Det er så deilig!
Vi var mange på sportrening idag. 6 personer og 6 hunder. Helge (mannen min) og jeg hadde med Ronja, og min venninne Rita Therese hadde med seg både Thelma og Shakira. Utenom oss var det en arbeidskollega av Helge, som heter Terje, med Shäferen Austin, Leiv med Shäfer ... huff har glemt navnet, - er det mulig! :(    og  Merete med sin Wheaten terrier tispe Tika
Alle hundene jobbet som helter for å komme til slutten av sporet sitt. Det er så utrolig moro med spor, for selv om det er lenge siden de har gått, så vet de godt hva det dreier seg om og har ikke problemer med å komme til slutten. Området vi gikk i er mye brukt, og det er folk og dyr over alt, og et nettverk av stier på kryss og tvers. Ronja var skikkelig sliten da hun kom "i mål" idag. Slang seg ned med leka si, - ikke mye hopp og sprett etterpå idag nei :) Sporet lå i ca 2 timer.
Her følger noen bilder etter dagens trening.

Schäfer'n til Leiv, en reser på spor!

Shakira

Tika

Tika

Ronja på sporet.

Puh, sliten og fornøyd.

Austin