Nå er det legne siden jeg har skrevet noe på bloggen til Ronja. Ikke fordi det ikke skjer noe, men heller fordi det skjer så alt for mye, he he. Ronja begynner endelig å få pels igjen. Vi har mobbet henne med at hun er en nakenhund en stund, men nå begynner hun å få tykk blank pels over hele seg, og behenget på halen og bak har begynt å gro. Vi rakk ikke utstillingen vi hadde planlagt å stille på her på hjemmebane, men det får heller være. Hun må nesten ha pels hvis vi skal stille henne ut, syns jeg. Det koster tross alt 350 kr. Charlie og Roxy skal stille, så vi skal dra å se på. Håper å få tatt noen fine bilder, og så gleder jeg meg til å se eierne og hundene igjen. Det føles nesten som vi er litt i familie, vettu :) Nå er det mer stille hos Thicha kennel også. De har kun en hannhund igjen etter Nova. En nydelig gutt med flott bamsepels og sort snute. Han er så skjønn at han er til å spise opp. Hadde jeg bodd og jobbet litt anderledes hadde jeg kjøpt han. Heldigvis har jeg litt fornuft i behold, ellers kunne det gått ille, he he. Han er bare så utrolig fin, men det går ikke an å ha tre hunder, for oss. Det ville ikke vært riktig mot Siko. Det ville vært han det gikk utover hvis vi skulle skaffet oss en ny hannhund nå, og det har han absolutt ikke fortjent! Siko er i form om dagen han. Han er tynnere enn i fjor på disse tider. Før var vektøkning et problem, men nå tror jeg vi må være obs på det motsatte isteden. Ikke at han er syklig tynn, men han blir jo eldre, og næringsopptak og slike ting kan jo endres. Apetitt har han iallefall, og hvis ikke han har fått maten sin til tiden vet han godt hvordan han skal si fra om det.
Jeg er så utrolig glad i den hunden. Han har så utrolig kroppsspråk og personlighet. Han krever oppmerksomhet på en stillferdig, men insisterende måte. Han må bare oppleves. Det er så deilig å se hvor trygg og glad han har blitt. Det er nesten utrolig, når vi tenker tilbake på den tiden da han og vi hadde det som værst. Jeg er så glad for at jeg ikke klarte å gi slipp på han, men samtidig forstår jeg inderlig godt de som ikke orker noe sånt.
Sånn sett er livet med Ronja mer enkelt. Ikke at hun er så enkel bestandig, men hun har en helt annen livsinnstilling ser det ut som. Det virker som hun tror at verden er til for henne alene, og at det bare er å forsyne seg av det livet byr på. Med kontrasten til Siko i bakhodet, har jeg nok en tendens til å ville la henne leve i den troen. Jeg forstår at hun trenger grenser og regler, men jeg ønsker ikke at hun skal hemmes i sin livsutfoldelse fordi jeg ønsker en perfekt hund, eller et perfekt hjem uten hundehår i sofaen. Ikke at jeg ønsker å ha Ronja i sofaen, eller at hun får lov å ødelegge møblene eller andre ting, men som grunnregel ønsker jeg at hun skal få være en del av familien, og at hun ikke skal "straffes" for noe hun ikke har forutsetning for å forstå. Jeg vil at hun skal kunne gå fritt selv om jeg må plukke opp søppel hun drar rundt i huset. Jeg ønsker å
lære henne at vi ikke liker at hun drar søppel ut fra søppeldunken, istedet for å stenge henne på et rom hvor hun ikke får tak i den. Så da er det bare å finne opp en smart måte å overbevise en Toller om at leker er mer gøy enn søppel da, he he. Jeg innrømmer at den jenta er en håndfull, og respekterer de som ønsker å skåne hjemme sitt for en firbeint tornado som kan fare over huset på to minutter så det ligger der som en slagmark. Mulig jeg, når/hvis jeg kjøper en ny Toller en gang, legger om strategien til full kontroll og stram line, hehe. Inntil videre skal Ronja få nyte sin "licens to learn, -by doing" iallefall.
Ellers har jeg da altså begynt på skole. Jeg tar vidreutdanning i eldreomsorg, og går en dag i uken pluss en lørdag i mnd. Den går over to år, så dette må jeg bare venne meg til. Det er hektisk å plutselig ha lekser og faste ting på timeplanen igjen, men det er veldig moro og lærerikt. Håper at jeg kan bli endel av det jeg lærer. Vi har utrolig dyktige lærere. Alt knyttes opp mot vår virkelighet, og kobles til teorien. Det er så deilig å få bekreftelse på at det man tenker om ting faktisk er helt riktig. Og det er godt å kunne lære teknikker, og få kunnskap på områder der jeg trenger det. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Eldre fortjener personale som kan det de driver med. Alle fortjener at helsepersonell behandler dem med respekt. Da jeg lå på sykehuset pga nyrestein ble jeg oppfordret til å drikke masse, slik at blæra ble full. Jeg hadde vært kvalm, kastet opp og var ikke helt pigg, men man gjør som man får beskjed om, ikke sant? Hun som sa jeg måtte drikke kom med lunket vann i et glass som jeg etter noen slurker oppdaget var skittent. Litt senere på dagen hørte jeg de diskuterte oppvaskmaskinen som var ødelagt.. Hjalp ikke akkurat på kvalmen det der, og blæra mi fikk ikke mer påfyll den dagen! Det skjedde fler ting også, men poenget er at slik ønsker man ikke å bli behandlet. Det forventes at helsepersonell yter mer enn det. Ville hun drukket lunket vann av et glass med rester av en annens leppemerker og mat eller hva det nå var, på? Tror ikke det. Hvorfor syns hun det var ok for meg å gjøre det..?
Nei nå får det være nok for denne gang. Hovslageren er på vei for å sko Jens, og eldstedatteren vår herjer med Ronja for at jeg skal syns det er nok, - og bli ferdig..
