Så var julaften her. I begynnelsen av desember virker det så lenge til, men plutselig er dagen der. I år skal vi ikke ha gjester her i huset. Familien skal samles hos den ene søsteren min. Det betyr at jeg har tid til å sitte her og skrive, he he..
Siko og Ronja skal være hjemme, for de har katt, og Ronja er ikke vant til katter, så jeg tar ikke sjansen på at hun raserer hele huset på jakt etter katten deres.
I går la jeg gavene til Siko og Ronja under juletreet slik at vi ikke skulle glemme dem idag. Siko og Ronja syns det var veldig spennende. Etter en liten stund oppdaget mannen min at Siko lå og tygde på gaven sin, he he. Hadde ikke trodd at den lille gullgutten var den som skulle gå løs på gavene først, Ronja er den selvskrevne rampen i huset, så var det noen jeg regnet med ville gå løs på gavene, så var det jo henne! Siden han var så ivrig, måtte han få lov til å fortsette. Ronja fikk også åpne en, hun tok den i munnen og løp bak bordet i en fart for å åpne. Hun røsket papiret opp og kom frem med innholdet som var en pose med forskjellige leker og hundegodt. Hun måtte liksom vise frem pakken før hun forsvant under stuebordet igjen for å fortsette utpakkingen. I mellomtiden holdt Siko på med sin, som inneholdt to poser med godteri. Før jeg visste ordet av det hadde han nesen langt nedi den ene godteposen, he he. Han har jo mange års trening i julepakkeåpning den karen. :)) Ronja fikk også åpnet sitt og kom logrende frem mellom sofaen og stuebordet for å vise frem lekene sine. Helge satt på gulvet og hun kom med tingene bort til han først, for deretter å ta runden til oss andre også. Hun fikk også to tyggebein i posen sin, og da fikk hun problemer. Det er ikke lett å passe på to tyggebein på en gang! Hun gikk da litt frem og tilbake før hun overlot til Helge å passe på det ene mens hun tygget på det andre. Etter litt måtte hun frem igjen og se etter at han passet skikkelig på det, men helt fornøyd var hun visst ikke for da tok hun det med seg og gav det til Cecilie isteden. Hun er og blir en raring.
Hun passer mye mer på tingene sine enn Siko, men hun holder seg innenfor hva som er akseptabelt syns jeg. Hun varsler og vokter mye mer enn han. Hun kan av og til knurre litt til Siko hvis han nærmer seg henne når hun spiser på noe, men han nøyer seg med å bare brette leppa litt når hun går over grensen. Hun er en kjeftesmelle og bråkebøtte ift han, he he.
I dag har vi vært i stallen og gått tur på jordet. Det var nesten håpløst siden det hadde kommet så mye snø i natt. Stakkar Siko ble full av snøballer i pelsen. :( Kunne godt ha holdt seg kaldt for da hadde vi sluppet den klabbinga, men men. Vakkert er det ute da.
Nå ligger begge rolig og fornøyde i hver sin seng og slapper av. Må vel ta en tur til med de litt seinere.
Håper alle får en koselig julefeiring idag. Deilig med noen fridager for noen og enhver nå.
torsdag 24. desember 2009
mandag 21. desember 2009
Julekortfotografering
I helgen måtte Ronja og Siko til pers for julekortfotografering. De er så flotte begge to.
Fikk tatt noen bilder av hver, samt noen bilder av dem sammen. Prøvde oss litt frem med og uten nisselue og slikt. Syns vel egentlig at de uten alt mulig rart på, ble de beste.
Kulda har virkelig satt seg nå altså. Vi har mellom 10 og 15 minus hver dag. Hundene blir iskalde på potene, og spesiellt Ronja får litt vondt i dem når hun kommer ut. Går bedre når hun har gått litt. Idag har vi hatt med oss Shakira ned i stallen. Mannen min var stallgutt og måket for Jens mens jeg luftet hundene på jordet. Shakira er kjemperask og løper som en gal, men Ronja er ikke lett å løpe fra, så hun farer etter. Ser ut som de trener jakt, og Ronja går rett inn i jeger rollen. Slik har hun lekt fra hun var 10 uker gammel og hang i nakkeskinnet på stakkar Charlie.
Hun lager litt lyd mens det står på, og hun styrer litt med Shakira også, men hun dominerer ikke Shakira på samme måte som hun gjorde med Morris og Molly. Jeg snakket litt til henne et par ganger idag, og hun slutter når hun får beskjed. Er så godtegris, at hun kommer som et skudd hver gang jeg sier noe, he he, bare det at idag hadde jeg ikke en eneste godbit å gi bort.. Hun er en flott jente alt i alt. Ikke enkel bestandig, men vi får vel det vi ber om, tenker jeg. Hadde vi lagt litt mer arbeid i lydigheten hadde vi vel fått en hund som var litt enklere, men hun får være som hun er.
Huff nå har de begynt å skyte raketter ute. Kjedelig når de starter SÅ tidlig! Godt at Siko hører så dårlig nå..
Fikk tatt noen bilder av hver, samt noen bilder av dem sammen. Prøvde oss litt frem med og uten nisselue og slikt. Syns vel egentlig at de uten alt mulig rart på, ble de beste.
Kulda har virkelig satt seg nå altså. Vi har mellom 10 og 15 minus hver dag. Hundene blir iskalde på potene, og spesiellt Ronja får litt vondt i dem når hun kommer ut. Går bedre når hun har gått litt. Idag har vi hatt med oss Shakira ned i stallen. Mannen min var stallgutt og måket for Jens mens jeg luftet hundene på jordet. Shakira er kjemperask og løper som en gal, men Ronja er ikke lett å løpe fra, så hun farer etter. Ser ut som de trener jakt, og Ronja går rett inn i jeger rollen. Slik har hun lekt fra hun var 10 uker gammel og hang i nakkeskinnet på stakkar Charlie.
Hun lager litt lyd mens det står på, og hun styrer litt med Shakira også, men hun dominerer ikke Shakira på samme måte som hun gjorde med Morris og Molly. Jeg snakket litt til henne et par ganger idag, og hun slutter når hun får beskjed. Er så godtegris, at hun kommer som et skudd hver gang jeg sier noe, he he, bare det at idag hadde jeg ikke en eneste godbit å gi bort.. Hun er en flott jente alt i alt. Ikke enkel bestandig, men vi får vel det vi ber om, tenker jeg. Hadde vi lagt litt mer arbeid i lydigheten hadde vi vel fått en hund som var litt enklere, men hun får være som hun er.
Huff nå har de begynt å skyte raketter ute. Kjedelig når de starter SÅ tidlig! Godt at Siko hører så dårlig nå..
fredag 18. desember 2009
Så var julen her.
Som tiden flyr.. Fikk en påminnelse av Wivi at det var på tide å skrive litt i bloggen igjen, - jeg ble litt overrasket over at jeg ikke hadde skrevet siden Sikos bursdag. Syns ikke det var så lenge siden jeg..
Siden sist har jeg vært på sykehuset og blitt operert for Carpal tunell syndrom i venstre hånd. En enkel og rask operasjon som skal gi nervene i hånda litt bedre plass. Hånda er ikke helt go' ennå, men det er vel naturlig at det tar litt tid. Litt upraktisk å bare ha en brukbar hånd nå i julestria, men med god hjelp fra gubben så har det blitt jul her i huset også.
Hundene har fått litt mindre skogturer nå mens jeg bare har hatt en brukbar arm, men i dag tok jeg turen alene med dem begge. Det gikk veldig bra, Ronja har endelig lært at hun ikke skal dra i båndet og det hjelper veldig. På mandag skal jeg ta stingene, så da går det nok fort fremover får jeg håpe.
For en uke siden var Ronja og jeg på tur sammen med oppdretteren hennes Therese, mamma Nova, "storesøster" Shakira, Novas valp og Anniken med Molly som er Shakiras valp. Ronja skulle selvfølgelig herse med de små og styre og bestemme over alle. Hun er så bøllete noen ganger altså. Hun ville gjerne bestemme hvor de skulle gå og hvem som skulle få lov til å leke med hvem. Hun knurret på småtassene og styrte noe grusomt til å begynne med.
Hun gjør dem ingenting, men markerer at de "må'kke komme her og komme her", liksom. Så fort småtassene viser at de har tatt hintet, så stopper hun. Det er flott å se hvor fint de forstår hverandre. Jeg er egentlig litt stolt over meg selv, som klarte å stole på Ronja og la være å blande meg. Vi har så lett for å rote det til og tolke enhver situasjon som potensiellt "farlig". Vi vil beskytte de små, og ønsker ikke at hundene våre skal vise "uønsket" oppførsel. Vi glemmer at det er hundene som er eksperter på sitt språk, ikke vi. Vi tror vi forstår, men vi får ikke med oss nyansene. Det hørtes fælt ut når Ronja sto over den lille og knurret morskt (?), men den lille la seg på ryggen og slapp unna to sekunder etterpå. Når den lille sprang glad og fornøyd videre e, og løp bort til henne igjen etter litt , da tenker jeg at hun ikke har tatt skade. Hvem andre skal de lære språket sitt av, om ikke det er i møte med andre hunder. Siko er nok et godt eksempel på hva som kan skje om ikke de får nok språktrening. Han var så knyttet til meg, og hadde ikke lyst til å være sammen med så mange andre hunder, og jeg hadde ikke nok kunnskaper til å forstå at han burde blitt oppmuntret til å leke / være mer sammen med "sine egne". Jeg merker at han er mer sikker i møte med andre hunder nå, etter at vi har fått Ronja. Jeg må bare tørre å la han få gode opplevelser med trygge hunder. Her om dagen møtte vi en flott tispe da vi gikk tur. Jeg hadde egentlig tenkt å holde Siko unna, for jeg trodde han ville bli usikker og mislike å hilse, men hun gikk bort til han, og han hilste pent og ville leke med henne. Han og tispa lekte litt forsiktig, mens Ronja måtte jeg ta i band, for hun ville bølle. Jeg ble helt varm i hjertet, det er så koselig å se vår lille Kooikergutt leke med en annen hund! Det var også en ny lærepenge for meg. Jeg må slutte å ta valg på hans vegne, og stole på at han vet best selv! Han søker ikke mot andre hunder hvis han ikke stoler på dem, da går han unna hvis han kan.
Ellers begynner Ronja å få flott pels nå. Hun har nydelig farge, og pelsen er tykk og blank. Hun begynner også å få litt lengde på halen og skjørtene, så nå er hun ikke nakenhund lenger! :)
Kulda har virkelig kommet. Nå har vi hatt 8 og 10 minus hver dag, og det er litt uvant.
Litt snæ har vi også fått, så det er koselig ute. Jeg er veldig glad for å slippe all søla. Rene pene hunder gjør at julerengjøringen varer litt lenger, he he..
Håper alle får en fredelig jul og et godt nytt år.
Siden sist har jeg vært på sykehuset og blitt operert for Carpal tunell syndrom i venstre hånd. En enkel og rask operasjon som skal gi nervene i hånda litt bedre plass. Hånda er ikke helt go' ennå, men det er vel naturlig at det tar litt tid. Litt upraktisk å bare ha en brukbar hånd nå i julestria, men med god hjelp fra gubben så har det blitt jul her i huset også.
Hundene har fått litt mindre skogturer nå mens jeg bare har hatt en brukbar arm, men i dag tok jeg turen alene med dem begge. Det gikk veldig bra, Ronja har endelig lært at hun ikke skal dra i båndet og det hjelper veldig. På mandag skal jeg ta stingene, så da går det nok fort fremover får jeg håpe.
For en uke siden var Ronja og jeg på tur sammen med oppdretteren hennes Therese, mamma Nova, "storesøster" Shakira, Novas valp og Anniken med Molly som er Shakiras valp. Ronja skulle selvfølgelig herse med de små og styre og bestemme over alle. Hun er så bøllete noen ganger altså. Hun ville gjerne bestemme hvor de skulle gå og hvem som skulle få lov til å leke med hvem. Hun knurret på småtassene og styrte noe grusomt til å begynne med.
Hun gjør dem ingenting, men markerer at de "må'kke komme her og komme her", liksom. Så fort småtassene viser at de har tatt hintet, så stopper hun. Det er flott å se hvor fint de forstår hverandre. Jeg er egentlig litt stolt over meg selv, som klarte å stole på Ronja og la være å blande meg. Vi har så lett for å rote det til og tolke enhver situasjon som potensiellt "farlig". Vi vil beskytte de små, og ønsker ikke at hundene våre skal vise "uønsket" oppførsel. Vi glemmer at det er hundene som er eksperter på sitt språk, ikke vi. Vi tror vi forstår, men vi får ikke med oss nyansene. Det hørtes fælt ut når Ronja sto over den lille og knurret morskt (?), men den lille la seg på ryggen og slapp unna to sekunder etterpå. Når den lille sprang glad og fornøyd videre e, og løp bort til henne igjen etter litt , da tenker jeg at hun ikke har tatt skade. Hvem andre skal de lære språket sitt av, om ikke det er i møte med andre hunder. Siko er nok et godt eksempel på hva som kan skje om ikke de får nok språktrening. Han var så knyttet til meg, og hadde ikke lyst til å være sammen med så mange andre hunder, og jeg hadde ikke nok kunnskaper til å forstå at han burde blitt oppmuntret til å leke / være mer sammen med "sine egne". Jeg merker at han er mer sikker i møte med andre hunder nå, etter at vi har fått Ronja. Jeg må bare tørre å la han få gode opplevelser med trygge hunder. Her om dagen møtte vi en flott tispe da vi gikk tur. Jeg hadde egentlig tenkt å holde Siko unna, for jeg trodde han ville bli usikker og mislike å hilse, men hun gikk bort til han, og han hilste pent og ville leke med henne. Han og tispa lekte litt forsiktig, mens Ronja måtte jeg ta i band, for hun ville bølle. Jeg ble helt varm i hjertet, det er så koselig å se vår lille Kooikergutt leke med en annen hund! Det var også en ny lærepenge for meg. Jeg må slutte å ta valg på hans vegne, og stole på at han vet best selv! Han søker ikke mot andre hunder hvis han ikke stoler på dem, da går han unna hvis han kan.
Ellers begynner Ronja å få flott pels nå. Hun har nydelig farge, og pelsen er tykk og blank. Hun begynner også å få litt lengde på halen og skjørtene, så nå er hun ikke nakenhund lenger! :)
Kulda har virkelig kommet. Nå har vi hatt 8 og 10 minus hver dag, og det er litt uvant.
Litt snæ har vi også fått, så det er koselig ute. Jeg er veldig glad for å slippe all søla. Rene pene hunder gjør at julerengjøringen varer litt lenger, he he..
Håper alle får en fredelig jul og et godt nytt år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)