Så var julen her.

Som tiden flyr.. Fikk en påminnelse av Wivi at det var på tide å skrive litt i bloggen igjen, - jeg ble litt overrasket over at jeg ikke hadde skrevet siden Sikos bursdag. Syns ikke det var så lenge siden jeg..
Siden sist har jeg vært på sykehuset og blitt operert for Carpal tunell syndrom i venstre hånd. En enkel og rask operasjon som skal gi nervene i hånda litt bedre plass. Hånda er ikke helt go' ennå, men det er vel naturlig at det tar litt tid. Litt upraktisk å bare ha en brukbar hånd nå i julestria, men med god hjelp fra gubben så har det blitt jul her i huset også.
Hundene har fått litt mindre skogturer nå mens jeg bare har hatt en brukbar arm, men i dag tok jeg turen alene med dem begge. Det gikk veldig bra, Ronja har endelig lært at hun ikke skal dra i båndet og det hjelper veldig. På mandag skal jeg ta stingene, så da går det nok fort fremover får jeg håpe.
For en uke siden var Ronja og jeg på tur sammen med oppdretteren hennes Therese, mamma Nova, "storesøster" Shakira, Novas valp og Anniken med Molly som er Shakiras valp. Ronja skulle selvfølgelig herse med de små og styre og bestemme over alle. Hun er så bøllete noen ganger altså. Hun ville gjerne bestemme hvor de skulle gå og hvem som skulle få lov til å leke med hvem. Hun knurret på småtassene og styrte noe grusomt til å begynne med.
Hun gjør dem ingenting, men markerer at de "må'kke komme her og komme her", liksom. Så fort småtassene viser at de har tatt hintet, så stopper hun. Det er flott å se hvor fint de forstår hverandre. Jeg er egentlig litt stolt over meg selv, som klarte å stole på Ronja og la være å blande meg. Vi har så lett for å rote det til og tolke enhver situasjon som potensiellt "farlig". Vi vil beskytte de små, og ønsker ikke at hundene våre skal vise "uønsket" oppførsel. Vi glemmer at det er hundene som er eksperter på sitt språk, ikke vi. Vi tror vi forstår, men vi får ikke med oss nyansene. Det hørtes fælt ut når Ronja sto over den lille og knurret morskt (?), men den lille la seg på ryggen og slapp unna to sekunder etterpå. Når den lille sprang glad og fornøyd videre e, og løp bort til henne igjen etter litt , da tenker jeg at hun ikke har tatt skade. Hvem andre skal de lære språket sitt av, om ikke det er i møte med andre hunder. Siko er nok et godt eksempel på hva som kan skje om ikke de får nok språktrening. Han var så knyttet til meg, og hadde ikke lyst til å være sammen med så mange andre hunder, og jeg hadde ikke nok kunnskaper til å forstå at han burde blitt oppmuntret til å leke / være mer sammen med "sine egne". Jeg merker at han er mer sikker i møte med andre hunder nå, etter at vi har fått Ronja. Jeg må bare tørre å la han få gode opplevelser med trygge hunder. Her om dagen møtte vi en flott tispe da vi gikk tur. Jeg hadde egentlig tenkt å holde Siko unna, for jeg trodde han ville bli usikker og mislike å hilse, men hun gikk bort til han, og han hilste pent og ville leke med henne. Han og tispa lekte litt forsiktig, mens Ronja måtte jeg ta i band, for hun ville bølle. Jeg ble helt varm i hjertet, det er så koselig å se vår lille Kooikergutt leke med en annen hund! Det var også en ny lærepenge for meg. Jeg må slutte å ta valg på hans vegne, og stole på at han vet best selv! Han søker ikke mot andre hunder hvis han ikke stoler på dem, da går han unna hvis han kan.
Ellers begynner Ronja å få flott pels nå. Hun har nydelig farge, og pelsen er tykk og blank. Hun begynner også å få litt lengde på halen og skjørtene, så nå er hun ikke nakenhund lenger! :)
Kulda har virkelig kommet. Nå har vi hatt 8 og 10 minus hver dag, og det er litt uvant.
Litt snæ har vi også fått, så det er koselig ute. Jeg er veldig glad for å slippe all søla. Rene pene hunder gjør at julerengjøringen varer litt lenger, he he..
Håper alle får en fredelig jul og et godt nytt år.