Sitt er sitt, - kan det være så vanskelig da?

Ronja og jeg har fått trent littegrann igjen, og har vi konsentrert oss om sitt.  Noen ganger blir jeg litt oppgitt over at jeg ennå ikke har klart å lære den hunden noe ordentlig! Kos og suss, rygge og rulle er jo tøft, men det er liksom ikke "brukans" til no' liksom. Noen ganger kommer LP delen i meg frem (hvor var den da hun var liten, og hvorfor kommer det over meg at hun absolutt bør kunne gå "ørti" meter fri ved fot, dekk, på plass og alt det der? Jeg har ikke brukt for det og har ikke trent på det, men jeg sammenligner henne med  Siko og alt han kunne og får dårlig samvittighet for at jeg ikke trener henne like mye...) Æsj, er det noe jeg er ekspert på, så er det visst å tenke på alt jeg burde ha gjort.
Vel, nok om det. Vi har jo trent endel sitt og bli, med tanke på kommende jaktkurs. Jeg bruker omvendt lokking og Ronja sitter stort sett planta, men det gjenstår å se. Hun har urolig "apporteringslyst" og bevrer når noe kan hentes, så jeg vet at det blir utfordrende for henne.
Vi har holdt på leeeenge med å lære Ronja å sitte. Selvfølgelig sitter bikkja, det har hun gjort alltid, men problemet er at hun ikke har sittet på kommando. (Ihvertfall ikke vært pålitelig) Jeg hadde derfor bestemt at vi skulle starte på nytt for å se om det ville bli pålitelig v klikkermetoden. Siden klikkerkurset har hun blitt belønnet for å tilby sitt, og jeg har etterhvert endelig våget å legge på komando. De første spede forsøk på å si kommandoordet FØR hun satt seg viste at det ennå ikke satt som det skulle. Hmm,- er det jeg eller hunden som er dum! Ronja er slett ikke dum, ergo måtte det være noe jeg ikke hadde skjønt.. Plutselig en dag vi trente kom jeg på at jeg skulle overse alle de frivillige sittene hennes og bare belønne dersom hun satt seg når jeg hadde sagt sitt. Jeg begynte med å si sitt når jeg visste hun ville sette seg, og så belønne rikelig. Etterhvert sa jeg sitt når hun ikke viste tegn til at hun hadde tenkt å sette seg. Det var litt skummelt, - tenk om jeg ødela alt, vææh!  Men sukk og takk til høyere makter, hun tok det elegant og satt seg. (Man skal aldri undervurdere sin lille tollertulle, smask <3 )
Jeg har nok en veldig lei tendens til å gå altfor sakte frem når jeg trener. Jeg er vel redd for å mislykkes, dermed tester jeg heller ikke ut om hunden er klar for å gå videre. Både Siko og Ronja er hunder som lærer vanvittig fort, men jeg henger ikke med i samme tempo, dermed har det lett for å bli tull og rør utav det. Ronja er i tillegg rask i vendingen og jeg treg, så jeg ender ofte opp med å belønne litt annet en det jeg tror sjøl jeg belønner henne for.
Stakkar Ronja, jeg håper ikke hun drømmer om å bli lydighetschampion, da må hun nok flytte til noen andre..
Hun er søt den lille gulljenta vår. Nå har hun innbilt svangerskap igjen, og da er hun litt rar. Håper ikke det blir stopp i melkekjertlene hennes slik som sist. Da fikk jeg nesten sjokk da vi oppdaget en kul på henne, også viste det seg at det bare var melk.