uff a meg...

Vi har vært bekymret for Siko et par dager nå. Han hadde tydelig problemer med å komme på do, på tross av spesialfôr og parafin. Vi vet at når svulstene vokser mer, vil det bli umulig for han å komme på do. Han har fått ut alt for lite avføring i forhold til normalt, så vi har vært redd for dette her. Igår da jeg kom fra jobb hadde han tydelige smerter, magen var utspilt og han orket nesten ikke gå på tur. Jeg gav han ekstra smertestillende, leverpostei og parafin blandet ut i vann, og gikk tur med han. Ingenting skjedde. Jeg dro på trening med Ronja, og da jeg kom tilbake gikk vi en tur til. Fortsatt ingenting. Han forsøkte, men gav opp. Heldigvis hadde det sivet ut litt væske/ diare mens han sov da jeg var borte, så han følte seg bedre og var ikke oppblåst. Han møtte meg glad og fornøyd etter treningen. Det kom to små klumper før vi la oss, men alikevel alt for lite i forhold til hva det burde vært.
Idag stod jeg opp kl 06 og gikk tur med han. Jeg var på gråten da han heller ikke nå klarte å gjøre noe. (Jeg bestemte meg for å dra på apoteket og kjøpe klyster når det åpnet.) Vi kom hjem fra tur og gav ny dose parafin og oppbløtt fôr. Han fikk slappet av litt og så dro vi etterhvert ned i stallen. Der gikk vi ny tur, og endelig fikk han gjort litt. Vi fortsatte å gå, og etter en stund satt han seg ned igjen, og så kom det! Det som lå bakerst kom som diare,- naturlig nok.
Det var en enorm lettelse å se at han fikk gjort noe.
Det er en enorm belastning å se på at han ikke kommer på do. Det vil være et tidsspørsmål før svulstene blir så store at de stenger av hele tarmen, og da har vi ikke noe valg lenger. Jeg trodde jeg var forberedt på at dette kunne hende, men jeg er ikke klar for å miste min lille Siko nå. Vi har vært nøye hele tiden, og fulgt med på avføringsmengde og konsistens, likevel fikk han forstoppelse. Jeg har hatt to dagvakter etterhverandre så han har sovet mer på dagtid når han er alene hjemme, mulig det var så lite som skulle til. Vi øker dosen med parafin nå, og skal gi oppbløtt fôr. Jeg lurer på om jeg skal prøve å gi litt Laktulose. Det er for treg avføring hos mennesker, men kan sikkert brukes til hunder også. Må vel kanskje ta en ny prat med dyrlegen...
Vet ikke hvordan jeg skal takle det her fremover, trodde jeg var forberedt nå, men tydeligvis er jeg ikke det. Jeg ble livredd når han heller ikke i morges fikk gjort noe. Skal i allefall sørge for at vi har klyster i huset, men hvor mye kan jeg utsette han for? Er det etisk forsvarlig å gjøre alt for å få ha han ennå en stund når jeg vet det jeg vet..
Det værste er at jeg ikke egentlig tør å spørre dyrlegen heller, for jeg er redd for svaret han vil gi meg. Så innerst inne vet jeg at vi må gjøre det snart. (Han satt ikke vaksinen på han engang, så han så nok for seg avlivning der og da eller iallefall innen noen dager.)
Herregud så vanskelig det er å gi slipp.
En hundeeiers plikt og privilegium er å sette punktum når hunden ikke lenger har det godt. Fine ord, og en selvfølgelighet helt til det rammer deg selv.. Vi har jo vært gjennom dette en gang tidligere med Fame, men da gikk det over lenger tid og det var mange ting som tilslutt gjorde at vi måtte sette strek. Hofta hans gikk ut av ledd pga HD så han hylte av smerte, og en dag  glefset han plutselig etter en gutt også. Han endret seg mye, og vi skjønte hvor det bar.
Nå har det gått så fort syns jeg. Jeg hadde sett for meg enda flere år sammen med Siko, nei det her er for j...