God Påske

Idag har jeg fri. Skal jobbe i helgen og har da et par fridager på turnusen før jobbehelg. :)Været er ikke akkurat så mye å skryte av, men det har skiftet fort de siste dagene, så vi kan jo håpe på oppholdsvær snart. Jeg ser av innleggene mine på hjemmesiden at de blir veldig triste. Jeg blir veldig trist når jeg skriver om Siko, og det er værst når jeg er inne på hjemmesiden. Savnet blir så sterkt. I det daglige går det opp og ned, men stort sett går det greit. Det er mer i visse situasjoner at savnet kommer. I starten var det ille bare å være i nærheten av Ronja. Jeg orket nesten ikke at hun kom bort til meg, - det var godt å kunne dra på jobben og være opptatt med alle andre ting for å slippe å tenke og føle.. De andre tok seg av Ronja. På tirsdagen måtte jeg ta henne med til stallen som vanlig. Det var grusomt å gå med bare Ronja etter at hestene var tatt ut. Det føltes meningsløst. Stakkar lille tulla, hun følte nok at noe var galt. Hun er så blid og full av liv, og oppførselen min gjorde henne nok usikker.. jeg måtte virkelig ta meg sjøl i nakken og prøve å oppføre meg normalt. Det er jo absolutt ikke hennes feil. Forholdet mitt til Ronja kan aldri bli som med Siko,men det kan jeg heller ikke forvente. Ronja er familiens hund. Siko var "min".
Ronja har spist veldig lite i det siste. Over påske skal vi tilbake til dyrlegen for etterkontroll av melkekjertelen som var tilstoppet. Noen dager spiser hun bra, andre dager nesten ikke.Vi er usikkre på om hun sørger, eller om det er andre ting. Dyrlegen får ta en sjekk på henne. Hun skal også HD og AD røntges da. Blir spennende å få resultatet, men jeg tror det bli A på begge. Noe annet vil overraske meg, men man vet jo aldri..
Vi har gått flere spor med henne den siste tiden. Kan trygt si at den jenta er glad i å jobbe. Hun er veldig fersk, men vet godt hva dette dreier seg om. Hadde vært gøy å prøve blodspor med henne også. Ser at Spanielklubben her i Telemark skal ha et kurs i April... Fristende!
Jeg brukte klikker i sportreningen sist gang. Min mann er mildt sagt skeptisk til å bruke klikker i sporopplæring, men jeg ser fordelen. Hun har jo ikke kommet så langt ennå at hun starter sporsøk på kommando. Med klikker kan jeg belønne henne helt presist (eller i allefall så presis jeg klarer å være) i det hun setter nesa ned i sporet. Vi har trent i sandtaket, for å se sporene våre, og dermed kan jeg klikke i det hun har nesa ned i sporet. Hun starter mye raskere når hun får den bekreftelsen på at det er den atferden vi er ute etter. Ronja er en jente som trenger mye bekreftelse på at hun gjør riktig. Jeg har trent endel med klikker fra hun var valp, så hun tilbyr mye forskjellig atferd hvis hun blir usikker på hva jeg vil ha. Hun er så rask, så det krever sin mann (kvinne) å trene henne. Hun lærer utrolig raskt, men er ukonsentrert og har lett for å spore av. Et klikkerkurs står også høyt på ønskelista mi i år. Vi er heldige å ha en som tar Canis klikkerinstruktør utdanning, i Retrieverklubben, og henne kan vi lære masse av fremover. Hun har allerede hjulpet meg på god vei. Vi har nok av oppgaver, men akk så liten tid, he he.. neida, det er vel heller snakk om prioriteringer..
Vi skal igang med en ny gruppeoppgave på skolen nå. Vi har valgt å skrive om depresjon hos eldre som kommer på sykehjem. Det er så utrolig spennende! Satt i går og kikket på forskjellige ting som er publisert om emnet, og det er så masse intressant. Blir nok litt av en jobb å skulle luke ut det viktigste. Depresjon hos demente er et veldig spennende tema. Demens i det store og hele er interessant. Jeg bestilte en bok som heter "inn i skoddeheimen" det er en bok med malerier fra en dame som får demens, og vi ser utviklingen gjennom maleriene hennes. Mannen hennes har skrevet kommentarer og det er også laget musikk til. Gleder meg til å få boka! Tror den kan være nyttig ift å forstå demens og hvordan det føles for den som rammes..
Ellers tumler jeg litt med tanken på en ny hund. Har bestemt at det ikke skal bli noe i år, men neste år kanskje? Jeg ser absolutt verdien av å ha to hunder. Nå vil jeg bruke tiden på Ronja, og se hva vi to kan få til, dessuten har jeg nok av oppgaver på skolen. Det ville være uklokt om vi skaffet oss en ny hund nå. Dessuten er det for kort tid siden Siko døde. Jeg veier for og imot på rase. Kooiker er rasen i mitt hjerte, men vil jeg klare å finne en som kan leve opp til minnet om verdens vakreste..? Hvor finner man en Kooiker med godt gemytt, sunn og frisk og lite beslektet med resten av Kooikerbestanden i Norge? Har surfet innom mange oppdrettere i Norge, Sverige, Tyskland og Holland og det er noen der ute som har noen aktuelle kandidater som jeg godt kunne tenkt meg å se nærmere på, men tiden vil vise. Det er viktig for meg at det er en seriøs oppdretter som tar på alvor at genmatrialet er lite, og at de har en tanke bak det de driver med. Rasen er for liten og for sårbar til at noen skal avle bare for å avle. Det blir litt komplisert å kjøpe fra Tyskland og Holland, så jeg må nok satse på å få kjøpt en i Norge/Sverige i så fall.

Toller er jo også en rase jeg har falt for. Kan ikke si annet når vi sitter med en fra før, he he. Toller har mange positive sider. Det er en hund med et positivt syn på livet, den har en hendig størrelse og kan brukes til alt. Størrelsen er et stort pluss. Kjøper vi en ny Kooiker kan vi ikke regne med å få en som er like stor som Siko, - desverre.
Toller har også sine utfordringer. I Skandinavia er det forholdsvis liten genvariasjon (Finland ligger litt bedre an), og man må ha tunga rett i munnen for å holde en så lav innavlsgrad som mulig. Oppdretterne og raseklubben er nøye, så det virker ikke som det er noen fare, men det krever at oppdretterne er sitt ansvar bevisst. Sånn er det jo for alle raser, men ekstra viktig på "nye" raser. Gemyttet hos Toller skal man også være bevisst når man skaffer seg en, eller vil avle. En retriver er og skal være egnet til jakt. De må derfor ha de egenskapene som trengs for å fungere på praktisk jakt. Toller kan nok fort bli sett på som en kosehund pga den hendig størrelsen, men det er de IKKE. Da kjøper man i såfall en "ulv i fåreklær", he he.
Ronja fortjener å få vist sitt potensiale som en "arbeidende" hund, derfor skal vi trene mer målrettet med henne fremover. Har ikke akkurat noe mål om å konkurrere på noe vis, men hun skal iallefall få vise at hun har både "brain og beauty" he he.
Vi jobber med metallapport med jevne mellomrom. Den er IKKE populær, selv om det var helt ok da hun var valp. Ellers trener vi litt på posisjoner og kontakt, samt å takle skumle ting. Hun er litt pysete iblant. Det er litt flaut at hun ikke kan mer enn det hun kan egentlig, men det er ikke hennes feil. "Jo flere kokker jo mer søl" er det jo noe som heter, og det stemmer for Ronjas vedkommede. Først skulle yngstedattera vår trene henne, så skulle mannen min, og nå er det meg. Jeg har jo blanda meg litt underveis, men har forsøkt å ligge unna for det meste. Hun har gått på noen kurs med begge de to andre, men det er ikke fulgt opp slik det burde, så hun kan ting bare halvveis. Heldivis er det aldri for seint, så vi får bare stå på.
Nei, nå er det vel på tide å få gjort litt fornuftig vel..
Riktig god påske til alle!