Hevelsen i ansiktet til Siko er på veg ned igjen.
Han spiste maten sin i går kveld, og har spist mat og tatt medisiner i morges.
Jeg har vært oppe noen ganger i natt for å titte på han, men han har hatt det helt fint. Han har sovet mer i ro på et sted, men ved 4 tiden hadde han flyttet seg fra sakkosekken sin på soverommet vårt til dyna si i stua, og da jeg gikk for å se til han bare logret han fornøyd.
Jeg stod opp tidlig for å følge han ut. Han fikk jo masse væske i går så det var endel som skulle ut igjen.
I går kveld løp han ut på plenen for å hilse på venninnen sin som bor i nabolaget. Hun går forbi hver dag, og de må alltid hilse når de møtes. Da var han så tissatrengt at han stod og tissa. Orket ikke løfte beinet. Det var flott og se at han orket å løpe til henne, men det tok på kreftene å vise seg for damene, for han la seg rett ut på gulvet da han kom inn. Vi må nok være forsiktige med han fremover, slik at han ikke overanstrenger seg. Heldigvis er det lettere å holde han i ro, enn Ronja.
Det er godt at det ser ut til å gå helt fint med gullet mitt. Jeg er glad vi har mange veterinærer i distriktet her, slik at man får raskt hjelp når man har behov for det. Han hadde nok ikke overlevd hadde vi hatt lang vei. Det var skummelt og se hvor fort han ble dårlig. En skikkelig vekker!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar