Oj hvor tiden flyr!

Har visst ikke skrevet i bloggen siden 4 mai! Det er IKKE fordi det ikke har vært noe å skrive om, heller fordi det skjer så mye.

Data'n har vært på rep ( ikke heimevernet, he he, men reparasjon) Henta den i Tønsberg, var lykkelig fordi det gikk på garantien og vi slapp å betale, også kjører gubben for fort - (bremser ikke ned når jeg gjør han oppmerksom på fotoboksen), og vips der ble vi fotografert gitt! Gubbjævel, sier de i Sverige, he he.. Venter på bot og prikker i førerkortet, æsj! Penger er visst ikke noe man skal ha overskudd av.

Over til noe bedre.

Klikkerkurs! Jeg har gått på klikkerkurs med Ronja. Det er Retrieverklubben som har arrangert, TAKKER så mye for det. Charlotte Marie Schanke var instruktør og hun er utrolig flink!

Det er så inspirerende med en instruktør som brenner så for det de skal lære bort. Hun er morsom å høre på, utrolig levende fremstillinger av hunetrening, - hun må oppleves. Tror ikke det er noe hun ikke har løsninger på.

Lill Ann var hjelpeinstruktør, så det var litt av et team, med masse kunnskap og mye humor.

Det var en fin gjeng av deltakere også. Av hunder som deltok var det en Flat ( Victor?), en Labrador (Mira), Dansk Svensk gårdshund (Milo), en blanding (Salto), en Alaska husky (?Morten sin tispe ) og en Tibetansk spaniel (Nappe).

Skulle selvfølgelig tatt bilder, men.. Håper og tror at vi møtes igjen på nytt kurs til høsten. Jeg skal iallefall, hvis det blir no'!

Hva lærte vi: Klikker er positivt, effektivt og litt vanskelig. :)

TKFF = Timing Kriterier Forsterking Frekvens

Timing er utrolig viktig. Der må jeg trene, jeg er for treg og klikker veldig ofte litt for seint. Dermed belønner jeg ofte noe annet enn det jeg mener å forsterke. Når jeg ble mer presis fikk jeg raskere den atferden jeg jakta på og raskere fremgang. Vi fikk tilogmed flyt! Jeg må bli flinkere til å observere henne. Fortsette å trene.

Jeg må bruke forsterkere etter hvor krevende det er. Her har jeg litt å gå på. Har brukt alt for gode go'biter på "fiskebolletrening". Heretter klinger Charlottes ord i ørene mine "Vi gir ikke ved dørene"

Derfor kan frøken tullemor nå se langt etter kyllingfilet ved stuetrening, - hvis ikke hun leverer noe ekstrordinært da. Jeg skal iallefall bli litt mer bevisst på hvordan jeg "betaler" henne. Heretter betales det etter innsats, he he.

Jeg har fått mer lyst til å trene, kurset har vært veldig positivt! Selv om jeg har hatt en veldig slitsom periode, med jobb, skole og andre ting utenom, har det vært deilig å dra på kurset/trening på torsdagene.

Skolen: Endelig ferdig for sommeren. Ikke det at det er fælt å gå på skolen, for det er det ikke. Blir litt det samme som med klikkerkurset. Det er positivt, lærerikt og gir meg mye, men det er slitsomt å være på jobb om formiddagen, komme hjem, slenge i seg litt mat og dra på skolen. Kroppen min sliter når den skal opp før 6 om morgenen, gå hele dagen med lite pauser og så bare innom hjemme før hjernen skal jobbe i 4 timer til. Spesielt slitsomt etter å hatt kveldsvakt dagen før. Det blir for lite søvn og hvile.

Den forbannede hodepinen er en stadig påminnelse om at det blir for mye i blant, men... sukk.
Det er godt at det nærmer seg ferie. Skuldrene har begynt å melde seg på i konkurransen om hvem som kan lage mest smerter, og det kjennes som en betennelse er på gang i venstre armen. Får se om det roer seg litt, ellers lurer jeg på om jeg skal høre om det er mulig å få en kortisonsprøyte... Fikk det for noen år siden, og det hadde effekt. Er bare det at kjenner jeg meg selv rett kommer jeg meg ikke til legen denne gangen heller, he he. Min skjeve lillefinger beviser bare at jeg er håpløs til å oppsøke lege. Alt gror og alt går over, he he.(Tenkte bare ikke på at det som gror ikke alltid gror rett på, hi hi- dumma)
Huff, som jeg tuller meg bort. Startet fridagen min i dag med migreneanfall og en skulder som verker noe helt j... derfor syns jeg litt synd på meg selv. Blir littegrann bekymret for hvordan kroppen min skal takle 26 år til i dette yrket. MEN det var jo ikke det jeg skulle skrive om!
Jeg har nemlig fått eksamensresultatet og det var virkelig en jackpot. Fikk nemlig A- :) Jeg var veldig usikker på om jeg traff på oppgavene, men heldigvis var det full klaff. Jeg er spesielt fornøyd med at det var case delen lærerne fremhevet. Faktadelen skrives jo mer eller mindre rett av boka, og det skal litt til å ikke kunne få noe riktig på den, men på case'n må du vise at du skjønner hva det dreier seg om. Ble spurt om de kunne få kopiere den og bruke i undervisningen, så jeg er stolt av meg sjøl nå.

Ronja. Fikk løpetid 13juni.
Oppdretter Rita Therese har bestemt at hun skal ha et kull ved neste løpetid, så da blir det kanskje mange små røde røvere etter Ronja i 2011. Regner med at hun får løpetid i januar.
Vi passet Ronjas bror Charlie fra fredag til søndag den helgen hun fikk løpetid. Det er en nydelig gutt. Han er så utrolig snill og tålmodig. De storkoste seg sammen! Det var ekstra morsomt at den badegale Charlie, som svømmer som en fisk, fikk Ronja til å overvinne sperren som har holdt henne igjen med svømmingen. Hun la seg på svøm for at ikke han skulle få tak i en pinne, og etter det har hun lagt seg på svøm flere ganger.
Hun plasker litt med frambena, men det regner jeg med kanskje forsvinner etterhvert. Har en bok hvor de kommer med noen tips, så jeg får sjekke det ut.

Jentene og Jens: Skolen er over for Cecilie, som hadde sin siste dag i 8. klasse idag.
Hun kom hjem med flotte karakterer i alle fag. 6 i engelsk muntlig og skriftelig er imponerende!
Camilla jobber hos Undem på travbanen, og de er veldig fornøyd med henne. Hun og Jens har også vært på stevne igjen, og gjorde en ny flott innsats. De startet i 80 og 1 meter. Jens gikk feilfritt i 80, men måtte ha et ekstra forsøk i 1 meter da han fikk et riv. På det forsøket gikk alt knirkefritt. Camilla syns han virket litt tung, men han gjør jobben sin uansett ser det ut til. Hun er veldig flink med han!

De to er en meget vakker ekvipasje.

Jens i farta!

Lørdag 1. mai var Camilla og Jens (Klomstad Blakken) meldt på et ridestevne på Vallermyrene. De startet først i 80 cm. Den klassen var clear round, så målet er bare å komme feilfritt gjennom banen. De fikk et riv, og måtte ha et forsøk til. På andre forsøk gikk det som smurt, og de kom feilfritt igjennom.
I den andre klassen var hindrene 1 meter høye, og Jens har aldri startet i den høyden på stevne. Jeg syns det er altfor høyt, men han har hoppet det flere ganger på treningene, så han klarer det. Jeg syns litt synd på han jeg, han er jo ikke akkurat bygget slik som de langbente spranghestene, eller de spretne ponniene.

At Jens er en sprek gutt beviste han til gangs! Han formelig gnistret av energi da de red rundt banen, og det var tydelig at han koste seg. Jens er nemlig en herremann som ikke sløser med kreftene, og han tar ikke i mer enn han må. Tidligere da Camilla begynte å hoppe med han gadd han ikke alltid å anstrenge seg så mye, men etterhvert som han har fått utfordringer og de har trent har han vokst med oppgaven, og nå gir han alt!
Camilla er veldig flink med han, og hun krever aldri mer av han enn han er i stand til å yte. Jeg tror mye av fremgangen ligger i samspillet og tilliten mellom dem. Han har bare positive opplevelser på sprangbanen, så han syns det er gøy.
Han er nok en tyngre hest å ri enn de "brune", for han kan være tyngre å holde igang, men han er mye mer stabil enn mange av de andre hestene. De kan fort bli litt heite i hodet, og det kan man iallefall ikke beskylde jens for. he he. Når han tusler rundt utenfor banen ser han ut som en skikkelig traust gårdshest, men mange får nok et litt annet inntrykk når han kommer inn på banen og begynner å hoppe!

Sportrening

En ny fantastisk dag i skogen. I dag var vi litt færre på trening. Merete og Tika var på herrebesøk idag, så vi får krysse fingrene for at det ble et vellykket stevnemøte. Rita Therese måtte også bli hjemme med Shakira og Thelma, men Ronjas bror Charlie med eier Jarand og barna kom idag. Ellers var det Leiv og Junior, Terje og Austin og Ronja og oss. Vi la først ut spor for Charlie. Slepespor med pølse gjorde susen og han gikk flott det siste sporet sitt.
Austin viste større iver idag. Slepespor med pølse var tingen for han også. Siste sporet ble litt vanskelig pga mye kvist og trær som lå overalt, men han gav seg ikke og fant slutten. Han jobber veldig rolig og er nøyaktig.
Ronjas spor lå et par timer idag også. Hun hadde fått 5 pinner i sporet, vi var spent på hva hun ville gjøre med pinnene. Hun var veldig gira idag. Tok sporoppsøk, sjekket og gikk riktig vei. Helge måtte holde veldig i lina for å roe farta hennes. Hun fant alle pinnene minus en. Kom til Helge med første pinne, de andre beholdt hun selv. På den pinnen hun gikk over var hun for langt ut, lette litt, men gikk videre.
Hun virket ikke sliten etter sporet. Kjempeflink jente. Veldig imponerende å se hvilken utvikling hun har.
Vi får jobbe med avlevering av pinnene.
Schäferen Junior er en reser på spor. Han går så sikkert som en klokke. Han fikk mye tråkk og forstyrrelser i sporet, men det bryr han seg ikke om. Sporet var langt og han ble trøtt mot slutten, men slurvet ikke av den grunn. Siste kryssing av sti fulgte han sporet perfekt! Han er en skikkelig sporhund ;)
Det er moro å se hundene jobbe. Det er imponerende. Veldig moro er det å se hvor raskt ferskingene gjør fremskritt.

Sportrening

Idag har vi hatt nok en fantastisk dag med SOL. Litt kaldt fra morgenen av riktig nok, men det gjør ingenting når sola gjør jobben sin utover dagen. Det er så deilig!
Vi var mange på sportrening idag. 6 personer og 6 hunder. Helge (mannen min) og jeg hadde med Ronja, og min venninne Rita Therese hadde med seg både Thelma og Shakira. Utenom oss var det en arbeidskollega av Helge, som heter Terje, med Shäferen Austin, Leiv med Shäfer ... huff har glemt navnet, - er det mulig! :(    og  Merete med sin Wheaten terrier tispe Tika
Alle hundene jobbet som helter for å komme til slutten av sporet sitt. Det er så utrolig moro med spor, for selv om det er lenge siden de har gått, så vet de godt hva det dreier seg om og har ikke problemer med å komme til slutten. Området vi gikk i er mye brukt, og det er folk og dyr over alt, og et nettverk av stier på kryss og tvers. Ronja var skikkelig sliten da hun kom "i mål" idag. Slang seg ned med leka si, - ikke mye hopp og sprett etterpå idag nei :) Sporet lå i ca 2 timer.
Her følger noen bilder etter dagens trening.

Schäfer'n til Leiv, en reser på spor!

Shakira

Tika

Tika

Ronja på sporet.

Puh, sliten og fornøyd.

Austin

Bilder fra dagen på Sletta

Idag dro vi på Sletta for å møte Lillebror, Line og lille Mikkel. Det var så koselig å treffe dem igjen!
Det var nydelig vær, og kjempeflott å se hvordan Ronja taklet å møte alle de andre hundene. Vi fikk tatt noen bilder av henne sammen med de andre. I morgen skal vi på sportrening. Vi blir 6 hunder tilsammen. Gleder meg allerede!

Nesten like gamle disse to..

Den vakre broren til Ronja. LILLEBROR

Lille Ronja, litt tynn, og mister hår så det holder akkurat nå.

Lillebror har blitt utrolig flott!

Ronja sier aldri nei takk til å hente en pinne, Lillebror "lukter heller på blommarna" han :)

Fart og spenning!

Hei, "jeg heter Ronja,- hyggelig å hilse på deg"

"Oj, du var diger, jeg er glad for at du er så rolig og snill,

 ellers kunne du nok skremt meg litt."

Lille gulljenta vår!

Puh, godt med en liten pause i skyggen..

Jeg har frihelg, og for et VÆR johoo!

Nå er vi godt igang med sportreningen igjen. Ronja er en drøm å gå med. Hun jobber iherdig og er så flink. I morgen skal vi gå spor sammen med flere andre, - gleder oss veldig! I dag skal vi på SLETTA, et stort inngjerdet område for hunder. Vi har ikke fått vært der så mye, men idag skal vi treffe Ronjas bror med eiere der kl 15. Det blir koselig. Vi kommer sikker til å treffe andre kjente også. Vi hundefolk er jo nesten som en stor familie, he he..
I går lå jeg rett ut etter jobb, og de siste timene på jobben var en eneste laang lidelse.. Fikk migrene, og hadde ikke med meg tabelettene, jeg trodde jeg hadde, men var tom. At jeg aldri lærer! Var så sikker på at jeg hadde med meg i veska, og var iallefall brennsikker på at jeg hadde hjemme. Det straffer seg å være så dum. Ble en sjau med oppkast og hele pakka, men Gud så deilig det er når det er over. Da føles det som om man er et nytt menneske, he he. Nå venter lille røverdatter på at hun og jeg skal ta en tur ut i finværet. Vi har vært oppe fra kl 7 idag morges, så hun syns det er på tide nå.
Vi tok røntgen av albuer og hofter på torsdag, og tok blodprøve for å sjekke prcd PRA. Blir spennende. Det så veldig bra ut på bildene, så jeg håper hun er fri på begge. På PRA er hun enten fri eller bærer. Siden mor er fri og far er bærer kan hun bare bli A (fri) eller B (bærer). Hun har ikke genet for å bli syk selv. Håper hun er fri jeg da!Prøven sendes til OPTIGEN, de er de som har den typen gentest. Det ville ikke vært forsvarlig å avle på bærere hvis man ikke hadde hatt en slik type test. Nå åpner det muligheten for å bruke disse hundene uten risiko for at noen blir syke. For raser med liten genvariasjon er det gull verdt. Tror ikke det anbefales for raser der man har nok av hunder å avle på, men det vet jeg ikke så mye om.

God Påske

Idag har jeg fri. Skal jobbe i helgen og har da et par fridager på turnusen før jobbehelg. :)Været er ikke akkurat så mye å skryte av, men det har skiftet fort de siste dagene, så vi kan jo håpe på oppholdsvær snart. Jeg ser av innleggene mine på hjemmesiden at de blir veldig triste. Jeg blir veldig trist når jeg skriver om Siko, og det er værst når jeg er inne på hjemmesiden. Savnet blir så sterkt. I det daglige går det opp og ned, men stort sett går det greit. Det er mer i visse situasjoner at savnet kommer. I starten var det ille bare å være i nærheten av Ronja. Jeg orket nesten ikke at hun kom bort til meg, - det var godt å kunne dra på jobben og være opptatt med alle andre ting for å slippe å tenke og føle.. De andre tok seg av Ronja. På tirsdagen måtte jeg ta henne med til stallen som vanlig. Det var grusomt å gå med bare Ronja etter at hestene var tatt ut. Det føltes meningsløst. Stakkar lille tulla, hun følte nok at noe var galt. Hun er så blid og full av liv, og oppførselen min gjorde henne nok usikker.. jeg måtte virkelig ta meg sjøl i nakken og prøve å oppføre meg normalt. Det er jo absolutt ikke hennes feil. Forholdet mitt til Ronja kan aldri bli som med Siko,men det kan jeg heller ikke forvente. Ronja er familiens hund. Siko var "min".
Ronja har spist veldig lite i det siste. Over påske skal vi tilbake til dyrlegen for etterkontroll av melkekjertelen som var tilstoppet. Noen dager spiser hun bra, andre dager nesten ikke.Vi er usikkre på om hun sørger, eller om det er andre ting. Dyrlegen får ta en sjekk på henne. Hun skal også HD og AD røntges da. Blir spennende å få resultatet, men jeg tror det bli A på begge. Noe annet vil overraske meg, men man vet jo aldri..
Vi har gått flere spor med henne den siste tiden. Kan trygt si at den jenta er glad i å jobbe. Hun er veldig fersk, men vet godt hva dette dreier seg om. Hadde vært gøy å prøve blodspor med henne også. Ser at Spanielklubben her i Telemark skal ha et kurs i April... Fristende!
Jeg brukte klikker i sportreningen sist gang. Min mann er mildt sagt skeptisk til å bruke klikker i sporopplæring, men jeg ser fordelen. Hun har jo ikke kommet så langt ennå at hun starter sporsøk på kommando. Med klikker kan jeg belønne henne helt presist (eller i allefall så presis jeg klarer å være) i det hun setter nesa ned i sporet. Vi har trent i sandtaket, for å se sporene våre, og dermed kan jeg klikke i det hun har nesa ned i sporet. Hun starter mye raskere når hun får den bekreftelsen på at det er den atferden vi er ute etter. Ronja er en jente som trenger mye bekreftelse på at hun gjør riktig. Jeg har trent endel med klikker fra hun var valp, så hun tilbyr mye forskjellig atferd hvis hun blir usikker på hva jeg vil ha. Hun er så rask, så det krever sin mann (kvinne) å trene henne. Hun lærer utrolig raskt, men er ukonsentrert og har lett for å spore av. Et klikkerkurs står også høyt på ønskelista mi i år. Vi er heldige å ha en som tar Canis klikkerinstruktør utdanning, i Retrieverklubben, og henne kan vi lære masse av fremover. Hun har allerede hjulpet meg på god vei. Vi har nok av oppgaver, men akk så liten tid, he he.. neida, det er vel heller snakk om prioriteringer..
Vi skal igang med en ny gruppeoppgave på skolen nå. Vi har valgt å skrive om depresjon hos eldre som kommer på sykehjem. Det er så utrolig spennende! Satt i går og kikket på forskjellige ting som er publisert om emnet, og det er så masse intressant. Blir nok litt av en jobb å skulle luke ut det viktigste. Depresjon hos demente er et veldig spennende tema. Demens i det store og hele er interessant. Jeg bestilte en bok som heter "inn i skoddeheimen" det er en bok med malerier fra en dame som får demens, og vi ser utviklingen gjennom maleriene hennes. Mannen hennes har skrevet kommentarer og det er også laget musikk til. Gleder meg til å få boka! Tror den kan være nyttig ift å forstå demens og hvordan det føles for den som rammes..
Ellers tumler jeg litt med tanken på en ny hund. Har bestemt at det ikke skal bli noe i år, men neste år kanskje? Jeg ser absolutt verdien av å ha to hunder. Nå vil jeg bruke tiden på Ronja, og se hva vi to kan få til, dessuten har jeg nok av oppgaver på skolen. Det ville være uklokt om vi skaffet oss en ny hund nå. Dessuten er det for kort tid siden Siko døde. Jeg veier for og imot på rase. Kooiker er rasen i mitt hjerte, men vil jeg klare å finne en som kan leve opp til minnet om verdens vakreste..? Hvor finner man en Kooiker med godt gemytt, sunn og frisk og lite beslektet med resten av Kooikerbestanden i Norge? Har surfet innom mange oppdrettere i Norge, Sverige, Tyskland og Holland og det er noen der ute som har noen aktuelle kandidater som jeg godt kunne tenkt meg å se nærmere på, men tiden vil vise. Det er viktig for meg at det er en seriøs oppdretter som tar på alvor at genmatrialet er lite, og at de har en tanke bak det de driver med. Rasen er for liten og for sårbar til at noen skal avle bare for å avle. Det blir litt komplisert å kjøpe fra Tyskland og Holland, så jeg må nok satse på å få kjøpt en i Norge/Sverige i så fall.

Toller er jo også en rase jeg har falt for. Kan ikke si annet når vi sitter med en fra før, he he. Toller har mange positive sider. Det er en hund med et positivt syn på livet, den har en hendig størrelse og kan brukes til alt. Størrelsen er et stort pluss. Kjøper vi en ny Kooiker kan vi ikke regne med å få en som er like stor som Siko, - desverre.
Toller har også sine utfordringer. I Skandinavia er det forholdsvis liten genvariasjon (Finland ligger litt bedre an), og man må ha tunga rett i munnen for å holde en så lav innavlsgrad som mulig. Oppdretterne og raseklubben er nøye, så det virker ikke som det er noen fare, men det krever at oppdretterne er sitt ansvar bevisst. Sånn er det jo for alle raser, men ekstra viktig på "nye" raser. Gemyttet hos Toller skal man også være bevisst når man skaffer seg en, eller vil avle. En retriver er og skal være egnet til jakt. De må derfor ha de egenskapene som trengs for å fungere på praktisk jakt. Toller kan nok fort bli sett på som en kosehund pga den hendig størrelsen, men det er de IKKE. Da kjøper man i såfall en "ulv i fåreklær", he he.
Ronja fortjener å få vist sitt potensiale som en "arbeidende" hund, derfor skal vi trene mer målrettet med henne fremover. Har ikke akkurat noe mål om å konkurrere på noe vis, men hun skal iallefall få vise at hun har både "brain og beauty" he he.
Vi jobber med metallapport med jevne mellomrom. Den er IKKE populær, selv om det var helt ok da hun var valp. Ellers trener vi litt på posisjoner og kontakt, samt å takle skumle ting. Hun er litt pysete iblant. Det er litt flaut at hun ikke kan mer enn det hun kan egentlig, men det er ikke hennes feil. "Jo flere kokker jo mer søl" er det jo noe som heter, og det stemmer for Ronjas vedkommede. Først skulle yngstedattera vår trene henne, så skulle mannen min, og nå er det meg. Jeg har jo blanda meg litt underveis, men har forsøkt å ligge unna for det meste. Hun har gått på noen kurs med begge de to andre, men det er ikke fulgt opp slik det burde, så hun kan ting bare halvveis. Heldivis er det aldri for seint, så vi får bare stå på.
Nei, nå er det vel på tide å få gjort litt fornuftig vel..
Riktig god påske til alle!