Bildet har jeg stjålet fra hjemmesiden til Krokarsmedens. (Håper de tilgir meg...)
(En Ehmil vil vel passe godt til en Ronja Røverdatter, hehe..)
mandag 7. mars 2011
Farfar
Bildet har jeg stjålet fra hjemmesiden til Krokarsmedens. (Håper de tilgir meg...)
(En Ehmil vil vel passe godt til en Ronja Røverdatter, hehe..)
Tror det er noe på gang her...!
De som har smugtittet på hjemmesiden vår vet at Ronja er parret. For de som ikke vet kan jeg informere om føgende: ta-ta-ra-taaaaa..... ;)
Den 6. og 8 februar ble Ronja spleisa med en ung herremann fra kennel Sunlit i Hof. Den unge herremannen heter Sunlit Herman Ellaskeystone, er født i 2006 og gikk inn for oppgaven med liv og lyst. Med seg på date hadde Ronja eier og oppdretter Rita Therese Venheim, - hun var derfor i trygge hender. Det er litt rart at hun nå er parret og antagelig venter små. Det er jo nesten ungen min det her.. Lille tulla til mamma skal bli mamma. Sukk..
Hermans far Renarder's Keystone Pioneer Aindow "Ehmil" er en sinnsykt fin hannhund. Det er en hanne med endel hvitt og mørk snute. Han beskrives som trivelig, sosial og med god søkslyst. Herman har jeg aldri møtt, men jeg håper jo han har endel anlegg etter sin far som kanskje vil komme fram i hans og Ronjas valper.
Hun har begynt å vise tegn på at hun er drektig. Hun har kastet opp, spiser mindre, sover mer, pattene er rosa og strutter, hun drikker litt mer enn vanlig. Det meste er med andre ord som omtalt i boka om drektighet og fødsel.
Jeg leser høyt for Ronja om symptomer og hva hun skal igjennom på senga hver kveld sånn at hun skal være forberedt, hehe.. Neida, så gæren har jeg ikke blitt ennå hehe.. Men vi snakker jo om dette her da, - hun og jeg, når hun hopper opp i senga mi og kliner seg inntil meg. Det har hun begynt med nå etter at hun ble gravid. Så snart gubben har forlatt rommet, eller før han har lagt seg, så hopper hun opp og legger seg tett inntil meg i senga. Det er jo egentlig ikke lov, men huff, hun er jo gravid da.. Man må jo ha noen privilegier da! Den bikkja tvinner sin mor rundt lillefingeren og får det nøyaktig som hun vil, og hun gjør det med en selvfølgelighet som får det til å kjennes både riktig og helt naturlig, hehe.. Naturtalent! Når hun ser på meg med sitt sørgmodige blikk, dytter snuten mot kinnet mitt, eller planter et mase-suss midt på munnen min, da gir jeg etter momentant. Gjør jeg ikke det, ruller hun seg over på siden,eller slår på meg med labben, eller rygger bakover og ser bestemt og oppmuntrende på meg. Hun sier liksom "kom igjen da mutter, du vet hva jeg vil og du vet at jeg vinner, så bare gi meg det" haha.. Sånn er det å ha Toller i huset.
Hvis alt går etter planen så kan vi vente valpene 10-12 April. Oppdretteren har bestemt seg for å ta et røntgenbilde ca den femtiende dagen, for da kan valpene ses på røntgenbilde, og vi vil få et mer nøyaktig antall enn man kan få ved å se på ultralyd i 4. svangerskapsuke. Det blir veldig spennende!
Håper jo at det er endel valper der når hun nå først skal igjennom det her. Håper på mellom 5 og 7 jeg. Tror det vil være passe. :)
Ronja kommer nok til å takle fødsel og valpestell helt utmerket. Mamman og søstra hennes er flotte mødre, så jeg kan ikke skjønne annet enn at Ronja blir det også. Riktignok er hun er raring, men hun har nok instinktene i orden.
Vi går en spennende tid i møte med andre ord. Har vel sagt det før, at Ronja skal hjem til oppdretteren når fødselen nærmer seg. Hun kommer ikke hjem igjen før valpene er solgt. Det blir rart å være uten hund. Vi har hatt hund siden 1987.. Herregud det er 24 år det, er det ikke det da?? Eller nå lyver jeg litt. Vi måtte jo vente på Siko i nesten et halvt år, så da var vi uten hund. Men men, to mnd går jo kjempefort. Vi skal ha konfirmasjon på den tiden også vi, så arbeidsledige blir vi uansett ikke. Innspurt på skolen er det også. Utfordringen blir vel å komme seg nok ut på tur, når jeg ikke har hund, men heldigvis begynner jo Ti-toppern igjen 1. mai, og har jeg fri har jeg alltids noen venninner jeg kan "lufte" hehe.. Ordner seg nok, tenker jeg! ;D
Vi fikk tilbud om å ha valpene her hjemme, men det krever mye, og jeg ser ikke at vi har tid og mulighet til det nå. Jeg jobber for mye, og vi har heller ikke egnede rom akkurat nå. Det å ha ansvar for oppfølging og stell av valpene krever tid og kunnskap. Valpetiden er viktig, du skal legge et godt grunnlag som valpekjøperne kan bygge videre på. Man ønsker jo å selge trygge, glade, robuste valper. Jeg elsker å lese alt jeg kommer over av hundelitteratur, og til mer jeg leser jo reddere blir jeg, hehe.. Kommer ikke til å tørre å ha noe kull noen gang jeg vettu. Kommer til å melde meg ut av denne verden og leve med valpene i 8 uker. Gå' kke det vettu. Folk kommer til å tro jeg er hakkende gæren. Bare tenk å måtte reise fra dem og dra på jobb. Nei. Trenger nok litt mental trening før jeg er klar for sånne oppgaver, haha. Den dagen jeg slutter å gi dem alle tenkelige menneskelige egenskaper og skjønner at en hund er et dyr da skal jeg vurdere det på nytt, hehehe. Neida, det var litt tullete sagt, men jeg syns heller ikke man skal ta for lett på det. Du selger videre et familiemedlem noen skal dele livet med i 12-15 år. Du vil gjerne at det skal bli til glede for begge parter. Man bør derfor avle på sunne, friske hunder, med vett i hodet, som oppfyller rasestandarden. Det er uakseptabelt å avle for moro skyld!
Nei folkens, nå må jeg slutte. Kos dere med bilder av turtelduene Herman og Ronja <3
Den 6. og 8 februar ble Ronja spleisa med en ung herremann fra kennel Sunlit i Hof. Den unge herremannen heter Sunlit Herman Ellaskeystone, er født i 2006 og gikk inn for oppgaven med liv og lyst. Med seg på date hadde Ronja eier og oppdretter Rita Therese Venheim, - hun var derfor i trygge hender. Det er litt rart at hun nå er parret og antagelig venter små. Det er jo nesten ungen min det her.. Lille tulla til mamma skal bli mamma. Sukk..
Hermans far Renarder's Keystone Pioneer Aindow "Ehmil" er en sinnsykt fin hannhund. Det er en hanne med endel hvitt og mørk snute. Han beskrives som trivelig, sosial og med god søkslyst. Herman har jeg aldri møtt, men jeg håper jo han har endel anlegg etter sin far som kanskje vil komme fram i hans og Ronjas valper.
Hun har begynt å vise tegn på at hun er drektig. Hun har kastet opp, spiser mindre, sover mer, pattene er rosa og strutter, hun drikker litt mer enn vanlig. Det meste er med andre ord som omtalt i boka om drektighet og fødsel.
Jeg leser høyt for Ronja om symptomer og hva hun skal igjennom på senga hver kveld sånn at hun skal være forberedt, hehe.. Neida, så gæren har jeg ikke blitt ennå hehe.. Men vi snakker jo om dette her da, - hun og jeg, når hun hopper opp i senga mi og kliner seg inntil meg. Det har hun begynt med nå etter at hun ble gravid. Så snart gubben har forlatt rommet, eller før han har lagt seg, så hopper hun opp og legger seg tett inntil meg i senga. Det er jo egentlig ikke lov, men huff, hun er jo gravid da.. Man må jo ha noen privilegier da! Den bikkja tvinner sin mor rundt lillefingeren og får det nøyaktig som hun vil, og hun gjør det med en selvfølgelighet som får det til å kjennes både riktig og helt naturlig, hehe.. Naturtalent! Når hun ser på meg med sitt sørgmodige blikk, dytter snuten mot kinnet mitt, eller planter et mase-suss midt på munnen min, da gir jeg etter momentant. Gjør jeg ikke det, ruller hun seg over på siden,eller slår på meg med labben, eller rygger bakover og ser bestemt og oppmuntrende på meg. Hun sier liksom "kom igjen da mutter, du vet hva jeg vil og du vet at jeg vinner, så bare gi meg det" haha.. Sånn er det å ha Toller i huset.
Hvis alt går etter planen så kan vi vente valpene 10-12 April. Oppdretteren har bestemt seg for å ta et røntgenbilde ca den femtiende dagen, for da kan valpene ses på røntgenbilde, og vi vil få et mer nøyaktig antall enn man kan få ved å se på ultralyd i 4. svangerskapsuke. Det blir veldig spennende!
Håper jo at det er endel valper der når hun nå først skal igjennom det her. Håper på mellom 5 og 7 jeg. Tror det vil være passe. :)
Ronja kommer nok til å takle fødsel og valpestell helt utmerket. Mamman og søstra hennes er flotte mødre, så jeg kan ikke skjønne annet enn at Ronja blir det også. Riktignok er hun er raring, men hun har nok instinktene i orden.
Vi går en spennende tid i møte med andre ord. Har vel sagt det før, at Ronja skal hjem til oppdretteren når fødselen nærmer seg. Hun kommer ikke hjem igjen før valpene er solgt. Det blir rart å være uten hund. Vi har hatt hund siden 1987.. Herregud det er 24 år det, er det ikke det da?? Eller nå lyver jeg litt. Vi måtte jo vente på Siko i nesten et halvt år, så da var vi uten hund. Men men, to mnd går jo kjempefort. Vi skal ha konfirmasjon på den tiden også vi, så arbeidsledige blir vi uansett ikke. Innspurt på skolen er det også. Utfordringen blir vel å komme seg nok ut på tur, når jeg ikke har hund, men heldigvis begynner jo Ti-toppern igjen 1. mai, og har jeg fri har jeg alltids noen venninner jeg kan "lufte" hehe.. Ordner seg nok, tenker jeg! ;D
Vi fikk tilbud om å ha valpene her hjemme, men det krever mye, og jeg ser ikke at vi har tid og mulighet til det nå. Jeg jobber for mye, og vi har heller ikke egnede rom akkurat nå. Det å ha ansvar for oppfølging og stell av valpene krever tid og kunnskap. Valpetiden er viktig, du skal legge et godt grunnlag som valpekjøperne kan bygge videre på. Man ønsker jo å selge trygge, glade, robuste valper. Jeg elsker å lese alt jeg kommer over av hundelitteratur, og til mer jeg leser jo reddere blir jeg, hehe.. Kommer ikke til å tørre å ha noe kull noen gang jeg vettu. Kommer til å melde meg ut av denne verden og leve med valpene i 8 uker. Gå' kke det vettu. Folk kommer til å tro jeg er hakkende gæren. Bare tenk å måtte reise fra dem og dra på jobb. Nei. Trenger nok litt mental trening før jeg er klar for sånne oppgaver, haha. Den dagen jeg slutter å gi dem alle tenkelige menneskelige egenskaper og skjønner at en hund er et dyr da skal jeg vurdere det på nytt, hehehe. Neida, det var litt tullete sagt, men jeg syns heller ikke man skal ta for lett på det. Du selger videre et familiemedlem noen skal dele livet med i 12-15 år. Du vil gjerne at det skal bli til glede for begge parter. Man bør derfor avle på sunne, friske hunder, med vett i hodet, som oppfyller rasestandarden. Det er uakseptabelt å avle for moro skyld!
mandag 31. januar 2011
Ronja har fått løpetid og Danmarkstur.
Uff a meg, nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her altså! Skulle nesten tro det ikke hadde skjedd noe på et halvt år, hehe.. men det har det altså!
Ronja har vært til øyelysning, og alt er bra der. Ingenting å bemerke på noe. :)
Nå har hun fått løpetid, og det betyr at hun skal på date snart. Oppdretteren skal ha to kull på henne (vi er jo "bare" fôrverter) og første kull er planlagt nå. Det kommer til å bli kjempespennende! Jeg både gruer og gleder meg. Vi skal ikke ha valpekullet her, så det betyr at Ronja skal hjem til oppdretteren og bli der til valpene er solgt. Vi har fått tilbud om å ha dem her, men med jobb, skole, konfirmasjonsforberedelser, hest og alt det andre, er det bare å innse at vi ikke har kapasitet til å ha ansvar for et valpekull i tillegg.. Jeg sliter vel egentlig nok fra før, med å komme i mål med alt som skal gjøres, så det ville vært galskap! Kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg hadde sittet limt til den valpekassa hvert ledige minutt, hehe.. Dessuten har jeg alt for lett for å bekymre meg for alt ting. Nei, tror nok det er best at hun får valpene hos oppdretteren jeg.. Får trøste oss med at det er rett i nabolaget og at vi kan hilse på så ofte vi vil. Også får jeg være med på fødselen. Håper bare jeg har fri!!! Er det mulig å søke om mammapermisjon tro?? hihi Må vel regne med å bruke en feriedag eller to tenker jeg. ;D
Vi har også hatt andre begivenheter i familien i det siste. Eldstedatteren som akkurat har fylt 18 år fikk tilbud om jobb i Danmark, så vi kjørte henne og hesten avgårde på en av de værste snø-kaos dagene vi hadde i januar. Det å få med seg hest til og fra Danmark er heller ikke bare-bare. Det er litt vanskelig å finne ut hvilke regler som gjelder, og det virker som tollstedene ikke er helt oppdatert heller. Vi valgte å kjøpe carnet på forhånd i steden for å fortolle på grensa. Det kostet ca 5 000. Er avhengig av verdien på hesten. Noe av dette får vi tilbake når vi har hentet han hjem igjen og levert inn papirene. Hadde vi også vært medlem av EU hadde vi ikke trengt det. Man kan fritt ta med hest fra Norge til Danmark, men må ha godkjenning fra mattilsynet for å transportere hesten. Du må forlate landet innen 48 timer fra mattilsynet har hatt tilsyn med hesten. Papirene til mattilsynet må være ordnet senest 4 dager før du skal dra. Egne skjema ligger på nettet. Mattilsynet i Porsgrunn var kjempegreie å forholde seg til. Veldig hjelpsomme og hadde peiling på det de skulle. Vi fikk problemer med Jens såklart. I passet står det at han har microchip, men ingen microchip ble funnet på hesten! Trodde jeg skulle få hetta der jeg stod. Hadde akkurat spøkt med en av de andre på stallen og sagt at "nå skal du se han ikke finner chip'n", også er det akkurat det som skjedde, for pokker..!
Det gjorde at veterinæren ble veldig i tvil om han kunne la oss dra. Vi hadde tatt fri fra jobb og gjort avtaler om å dra på morgenen etterpå, så det passet mildt sagt veldig dårlig å ikke kunne få reise. Jeg ble oppgitt og noe frustrert kan du si.. Klarte likevel tilslutt ved hjelp av beskrivelsene av kjennetegnene på Jens i passet og få han til å godkjenne papirene slik at vi kunne dra dagen etter likevel. Vi ble oppfordret til å kontakte Norsk hestesenter på Starum for å høre hva vi skulle gjøre, for han advarte oss om at vi kunne få problemer med å få Jens med oss hjem igjen, hvis ikke det var i orden. Danske myndigheter er visst strengere. Jeg ringte Starum med engang de åpnet på morgenen dagen etter, og fikk beskjed om hvordan det kunne løses. Vi var visst ikke de eneste som hadde opplevd tilfeller av forsvunnede chip'er. Vi måtte få en bekreftelse fra veterinæren på mattilsynet at de ikke hadde funnet chipen. Deretter måtte vi få en vet. i Danmark til å gjøre et nytt forsøk på å spore den opp, og hvis ikke de heller fant den, måtte vi få en lignende bekreftelse derfra. Veterinæren i Danmark scannet hele Jens uten å finne noen chip, så passet med de to bekreftelsene ble sendt inn til Norsk hestesenter. De byttet ut sidene i passet og sendte ny chip + passet ned til Camilla og Jens i Danmark. Veterinæren kommer idag for å sette inn den nye chipen, - puh.. La oss håpe det ikke blir mer tull nå! Jens og Camilla skal nemlig hjem igjen, og vi må ha ny runde med mattilsyn, transport, toll og tull.. :)
Turen ned var mildt sagt slitsom! Vi brukte 16 timer! Det var totalt kaos på veiene. Problemene startet allerede på Langangsbrua der trailere stod bom stille i mot oss. Køene vokste raskt. Vi var heldige som skulle motsatt vei! Det var glatt og vanskelig å kjøre. Stakkar mannen min som kjørte hele veien. Jeg har ikke BE og kunne ikke være til mye hjelp akkurat.. Han var gørrsliten stakkar!! Vi kjørte gjennom Sverige. Rett etter Strømstad fikk vi ca 45 min stopp pga en buss som stod på tverke. I Uddevalla lastet vi Jens av hengeren slik at han fikk strekke litt på beina. Jens er en fantastisk hest! Så snill og rolig at det er en fryd.. Han vandret rundt på parkeringsplassen på Torp kjøpsentrum som om det var et helt naturlig sted for en hest, hehe.. Vi kjørte i snøvær helt til Gøteborg. Etter Gøteborg ble det bedre på veiene. Da vi nærmet oss Malmø var det mørkt og tykk tåke. Det var utrolig dårlig sikt.. Vi skulle egentlig vært fremme på samme tid som vi befant oss på Øresundbroen. Det gikk ikke akkurat fort, nei! Kl 24 måtte vi ha en stopp, for at gubben skulle klare å fortsette. Stoppet på en stasjon for å få kaffe, men den stengte kl 24 og klokka var fem over.. Jadda, flaks med den!! Ble tissing i buskene og frisk luft i steden.. :(
Vi fortsatte turen i tåkehavet nedover i Danmark. Vi hadde ennå noen timer igjen til bestemmelsesstedet.
Stakkar eieren av stallen Camilla og Jens skulle bo, - hun satt oppe og ventet på oss. Eierne av Lolland Bed& Breakfast, - Lone og Johnny, som vi skulle bo hos, hadde latt ytterdøren stå åpen til oss slik at vi bare kunne komme når vi kom..
Etter endel timer og ringing for å bli loset frem det siste stykket ankom vi endelig Ridcentret Østergaard kl 01.30 natt til fredag 7 jan. Det var en enorm lettelse å kunne ta Jens av hengeren og koble hengeren fra bilen.
Camilla leide Jens noen runder i ridehuset mens vi andre bar ut det nødvendigste av bagasjen.. Helge, kjæresten til Camilla og Camilla skulle bo på "hybelen" til Camilla. Vi andre dro etterhvert for å finne vårt eget "hjem" for natten. Det var lett å finne, og jeg har aldri noengang blitt så lykkelig over å komme til et fremmed sted for å sove som da, hehe. For et luksussted. Det luktet så deilig allerede da vi kom inn i gangen. Det var helt nytt og fint. Knall fint rett og slett! Vi gikk opp til rommet vårt, og der ventet en stor deilig dobbeltseng, et koselig velkomstbrev, sjokolade, eget deilig bad og kjøkken! Åhh det føltes som om vi var kommet til himmelen!! Tilogmed lille murmel (Cecilie) var storfornøyd. Vi sovnet som noen dovendyr alle sammen! Morgenen etter kom vertskapet opp og hilste på. Så trivelig, blid og hjelpsom som bare det! Vi fikk tips om hva som var verdt å se på, kart over steder osv. Hele huset var vårt, for de ventet ingen flere gjester den helgen. Selv bodde de nedenunder og i en annen fløy av huset. Stedet kan virkelig anbefales altså!
Dagene i Danmark gikk med til å gjøre seg kjent med folkene på Ridecenteret og områdene rundt. Søllested er et lite sted. De har kino, 2 butikker, to banker, bensinstasjon, togstasjon, baker/konditori, pub, pizzaresturant og apotek. Pizzaen var kjempegod, men de var dårlig kjent i sin egen lille by, de folkene. Så etter å ha ventet i de vide og brede så endte det med at vi måtte kjøre bort å hente den selv, hehe.. På lørdagen var vi invitert til å spise med Jack og Tina, som Camilla skulle arbeide for. De hadde laget nydelig mat, og det var kjempekoselig. Litt vanskelig å forstå alt de sa i starten, men det går forbausende raskt å bli vant til det. Har man felles interesser har man også nok å snakke om, så det var en veldig hyggelig kveld! Vi hadde egentlig tenkt oss innom puben etterpå, men med fire mennesker inni der så det ganske fullt ut, hehe så vi droppet det..
Vi var innom Lalandia i Rødby også. Stilig sted med mange aktivitetstilbud for store og små..
Ellers kjørte vi til Nackskov eller holdt oss i Søllested.
Vi var vel alle litt preget av at vi snart skulle si hadet til Camilla.. Uff og uff, det ble felt endel tårer i løpet av helgen. Søren ikke bare bare å dra fra ungen sin sånn.. Siste natta lå Helge (kjæresten) og Camilla også hos Lone og Johnny. Det var et ledig rom, så vi leide det slik at vi kunne være sammen så mye som mulig før vi skulle dra. Det var rett og slett grusomt å si hadet til henne!!! Det var vondt langt inn i margen!
Nei, huff det er ikke bare å bli gammel og se sine barn flytte ut.. Hadde det bare vært litt nærmere hadde det nok vært lettere..
Men nå skal vi altså hente jenta vår hjem igjen! Det blir deilig å kunne gi henne en klem! Har snakket med henne på tlf og meldinger, og på bursdagen min var hun på videochat på nettet slik at jeg fikk se henne! Det var stort.. Blir likevel ikke det samme som å kunne ta på henne og gi henne en klem. Gleder meg veldig til fredag!
Ronja har vært til øyelysning, og alt er bra der. Ingenting å bemerke på noe. :)
Nå har hun fått løpetid, og det betyr at hun skal på date snart. Oppdretteren skal ha to kull på henne (vi er jo "bare" fôrverter) og første kull er planlagt nå. Det kommer til å bli kjempespennende! Jeg både gruer og gleder meg. Vi skal ikke ha valpekullet her, så det betyr at Ronja skal hjem til oppdretteren og bli der til valpene er solgt. Vi har fått tilbud om å ha dem her, men med jobb, skole, konfirmasjonsforberedelser, hest og alt det andre, er det bare å innse at vi ikke har kapasitet til å ha ansvar for et valpekull i tillegg.. Jeg sliter vel egentlig nok fra før, med å komme i mål med alt som skal gjøres, så det ville vært galskap! Kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg hadde sittet limt til den valpekassa hvert ledige minutt, hehe.. Dessuten har jeg alt for lett for å bekymre meg for alt ting. Nei, tror nok det er best at hun får valpene hos oppdretteren jeg.. Får trøste oss med at det er rett i nabolaget og at vi kan hilse på så ofte vi vil. Også får jeg være med på fødselen. Håper bare jeg har fri!!! Er det mulig å søke om mammapermisjon tro?? hihi Må vel regne med å bruke en feriedag eller to tenker jeg. ;D
Vi har også hatt andre begivenheter i familien i det siste. Eldstedatteren som akkurat har fylt 18 år fikk tilbud om jobb i Danmark, så vi kjørte henne og hesten avgårde på en av de værste snø-kaos dagene vi hadde i januar. Det å få med seg hest til og fra Danmark er heller ikke bare-bare. Det er litt vanskelig å finne ut hvilke regler som gjelder, og det virker som tollstedene ikke er helt oppdatert heller. Vi valgte å kjøpe carnet på forhånd i steden for å fortolle på grensa. Det kostet ca 5 000. Er avhengig av verdien på hesten. Noe av dette får vi tilbake når vi har hentet han hjem igjen og levert inn papirene. Hadde vi også vært medlem av EU hadde vi ikke trengt det. Man kan fritt ta med hest fra Norge til Danmark, men må ha godkjenning fra mattilsynet for å transportere hesten. Du må forlate landet innen 48 timer fra mattilsynet har hatt tilsyn med hesten. Papirene til mattilsynet må være ordnet senest 4 dager før du skal dra. Egne skjema ligger på nettet. Mattilsynet i Porsgrunn var kjempegreie å forholde seg til. Veldig hjelpsomme og hadde peiling på det de skulle. Vi fikk problemer med Jens såklart. I passet står det at han har microchip, men ingen microchip ble funnet på hesten! Trodde jeg skulle få hetta der jeg stod. Hadde akkurat spøkt med en av de andre på stallen og sagt at "nå skal du se han ikke finner chip'n", også er det akkurat det som skjedde, for pokker..!
Det gjorde at veterinæren ble veldig i tvil om han kunne la oss dra. Vi hadde tatt fri fra jobb og gjort avtaler om å dra på morgenen etterpå, så det passet mildt sagt veldig dårlig å ikke kunne få reise. Jeg ble oppgitt og noe frustrert kan du si.. Klarte likevel tilslutt ved hjelp av beskrivelsene av kjennetegnene på Jens i passet og få han til å godkjenne papirene slik at vi kunne dra dagen etter likevel. Vi ble oppfordret til å kontakte Norsk hestesenter på Starum for å høre hva vi skulle gjøre, for han advarte oss om at vi kunne få problemer med å få Jens med oss hjem igjen, hvis ikke det var i orden. Danske myndigheter er visst strengere. Jeg ringte Starum med engang de åpnet på morgenen dagen etter, og fikk beskjed om hvordan det kunne løses. Vi var visst ikke de eneste som hadde opplevd tilfeller av forsvunnede chip'er. Vi måtte få en bekreftelse fra veterinæren på mattilsynet at de ikke hadde funnet chipen. Deretter måtte vi få en vet. i Danmark til å gjøre et nytt forsøk på å spore den opp, og hvis ikke de heller fant den, måtte vi få en lignende bekreftelse derfra. Veterinæren i Danmark scannet hele Jens uten å finne noen chip, så passet med de to bekreftelsene ble sendt inn til Norsk hestesenter. De byttet ut sidene i passet og sendte ny chip + passet ned til Camilla og Jens i Danmark. Veterinæren kommer idag for å sette inn den nye chipen, - puh.. La oss håpe det ikke blir mer tull nå! Jens og Camilla skal nemlig hjem igjen, og vi må ha ny runde med mattilsyn, transport, toll og tull.. :)
Turen ned var mildt sagt slitsom! Vi brukte 16 timer! Det var totalt kaos på veiene. Problemene startet allerede på Langangsbrua der trailere stod bom stille i mot oss. Køene vokste raskt. Vi var heldige som skulle motsatt vei! Det var glatt og vanskelig å kjøre. Stakkar mannen min som kjørte hele veien. Jeg har ikke BE og kunne ikke være til mye hjelp akkurat.. Han var gørrsliten stakkar!! Vi kjørte gjennom Sverige. Rett etter Strømstad fikk vi ca 45 min stopp pga en buss som stod på tverke. I Uddevalla lastet vi Jens av hengeren slik at han fikk strekke litt på beina. Jens er en fantastisk hest! Så snill og rolig at det er en fryd.. Han vandret rundt på parkeringsplassen på Torp kjøpsentrum som om det var et helt naturlig sted for en hest, hehe.. Vi kjørte i snøvær helt til Gøteborg. Etter Gøteborg ble det bedre på veiene. Da vi nærmet oss Malmø var det mørkt og tykk tåke. Det var utrolig dårlig sikt.. Vi skulle egentlig vært fremme på samme tid som vi befant oss på Øresundbroen. Det gikk ikke akkurat fort, nei! Kl 24 måtte vi ha en stopp, for at gubben skulle klare å fortsette. Stoppet på en stasjon for å få kaffe, men den stengte kl 24 og klokka var fem over.. Jadda, flaks med den!! Ble tissing i buskene og frisk luft i steden.. :(
Vi fortsatte turen i tåkehavet nedover i Danmark. Vi hadde ennå noen timer igjen til bestemmelsesstedet.
Stakkar eieren av stallen Camilla og Jens skulle bo, - hun satt oppe og ventet på oss. Eierne av Lolland Bed& Breakfast, - Lone og Johnny, som vi skulle bo hos, hadde latt ytterdøren stå åpen til oss slik at vi bare kunne komme når vi kom..
Etter endel timer og ringing for å bli loset frem det siste stykket ankom vi endelig Ridcentret Østergaard kl 01.30 natt til fredag 7 jan. Det var en enorm lettelse å kunne ta Jens av hengeren og koble hengeren fra bilen.
Camilla leide Jens noen runder i ridehuset mens vi andre bar ut det nødvendigste av bagasjen.. Helge, kjæresten til Camilla og Camilla skulle bo på "hybelen" til Camilla. Vi andre dro etterhvert for å finne vårt eget "hjem" for natten. Det var lett å finne, og jeg har aldri noengang blitt så lykkelig over å komme til et fremmed sted for å sove som da, hehe. For et luksussted. Det luktet så deilig allerede da vi kom inn i gangen. Det var helt nytt og fint. Knall fint rett og slett! Vi gikk opp til rommet vårt, og der ventet en stor deilig dobbeltseng, et koselig velkomstbrev, sjokolade, eget deilig bad og kjøkken! Åhh det føltes som om vi var kommet til himmelen!! Tilogmed lille murmel (Cecilie) var storfornøyd. Vi sovnet som noen dovendyr alle sammen! Morgenen etter kom vertskapet opp og hilste på. Så trivelig, blid og hjelpsom som bare det! Vi fikk tips om hva som var verdt å se på, kart over steder osv. Hele huset var vårt, for de ventet ingen flere gjester den helgen. Selv bodde de nedenunder og i en annen fløy av huset. Stedet kan virkelig anbefales altså!
Dagene i Danmark gikk med til å gjøre seg kjent med folkene på Ridecenteret og områdene rundt. Søllested er et lite sted. De har kino, 2 butikker, to banker, bensinstasjon, togstasjon, baker/konditori, pub, pizzaresturant og apotek. Pizzaen var kjempegod, men de var dårlig kjent i sin egen lille by, de folkene. Så etter å ha ventet i de vide og brede så endte det med at vi måtte kjøre bort å hente den selv, hehe.. På lørdagen var vi invitert til å spise med Jack og Tina, som Camilla skulle arbeide for. De hadde laget nydelig mat, og det var kjempekoselig. Litt vanskelig å forstå alt de sa i starten, men det går forbausende raskt å bli vant til det. Har man felles interesser har man også nok å snakke om, så det var en veldig hyggelig kveld! Vi hadde egentlig tenkt oss innom puben etterpå, men med fire mennesker inni der så det ganske fullt ut, hehe så vi droppet det..
Vi var innom Lalandia i Rødby også. Stilig sted med mange aktivitetstilbud for store og små..
Ellers kjørte vi til Nackskov eller holdt oss i Søllested.
Vi var vel alle litt preget av at vi snart skulle si hadet til Camilla.. Uff og uff, det ble felt endel tårer i løpet av helgen. Søren ikke bare bare å dra fra ungen sin sånn.. Siste natta lå Helge (kjæresten) og Camilla også hos Lone og Johnny. Det var et ledig rom, så vi leide det slik at vi kunne være sammen så mye som mulig før vi skulle dra. Det var rett og slett grusomt å si hadet til henne!!! Det var vondt langt inn i margen!
Nei, huff det er ikke bare å bli gammel og se sine barn flytte ut.. Hadde det bare vært litt nærmere hadde det nok vært lettere..
Men nå skal vi altså hente jenta vår hjem igjen! Det blir deilig å kunne gi henne en klem! Har snakket med henne på tlf og meldinger, og på bursdagen min var hun på videochat på nettet slik at jeg fikk se henne! Det var stort.. Blir likevel ikke det samme som å kunne ta på henne og gi henne en klem. Gleder meg veldig til fredag!
onsdag 13. oktober 2010
Hytte tur
Forrige helg dro Charlotte, Lisbeth, Peggy og jeg på tur til Vrådal, - på hytta til Lisbeth.
Målet med turen var å bestige Roholdtfjell, og selvfølgelig kose oss! Ronja var ikke med.. Litt rart å være på tur uten hund, men litt deilig å bare kunne tenke på seg selv også da ;)
Vi dro oppover på fredag formiddag. Innom i Seljord for å handle, og måtte jammen sjekke sportsbutikken også, he he.. Merkelig hvor lett det er å finne noe man liker i sånne butikker i forhold til vanlige klesbutikker.
Hytta og plassen den lå på var helt nydelig! Ble helt betatt av stedet jeg. Store vinduer slapp naturen inn i stua, og på kvelden senket mørket seg rundt oss..
Vi hadde det koselig, skarvlet, lo og koste oss med god mat.. Lisbeth hadde fått GPS av sin kjære, og den måtte vi selvfølgelig finne ut av, he he..
Lørdag startet vi tidlig. Etter en god frokost var vi klare med pakkede sekker kl 9 for å gi oss i kast med fjellet..
Vi kunne gå fra hytta, til starten av den merkede løypa opp til fjellet. Været var grått og med enkelte små regnbyger. Etter en litt forsiktig start fikk vi raskt litt stigning å bryne oss på. Det gikk veldig bratt oppover og vi plukket høydemeter for høydemeter.. Pulsen var ikke akkurat i hvilemodus kan du si ;)
Litt synd med utsikten som gradvis forsvant ettersom vi kom høyere og inn i tåka, men naturen rundt oss var knallflott, og det er helt hærlig å gå ute uansett vær! Etter noen kilometer fikk vi litt pause i stigningen og kom til et litt flatere parti på turen. Det ble også mindre tåke og mer å se. Vi passerte småvann og myrer, og innvollene etter en elg røpet at jakta var i full gang. Måtte selvfølgelig studeres og fotograferes det og..
Fargene nå på høsten er fantastiske.. Ronja hadde nesten gått i ett med myrene, så fargesterke var de.. Gråværet gav et fint lys.
Ca halvveis kom vi ut på en bilveg som vi fulgte et stykke før den tok av inn i skogen og stigningene tok til for fullt igjen. Vi skulle ennå endel høydemetre opp til toppen på 1018moh. Vi fikk litt mer regn og jeg fkk endelig testen den fatastiske poncho'n min, he he. Stor som et telt og utrolig praktisk, - er ikke alle som kan skryte av å ha mobilt omkledningsrom, tisse telt og fallskjerm i et og samme klesplagg! Varmt var det inni der også, tror jammen det var sentralfyring inkludert jeg ;)
Måtte stoppe rett som det var for å fotografere. Ble helt betatt av fargene!
Vi kom til et skilt som opplyste om at det var 1,5 km igjen til toppen, og etter å ha hatt det omtrent vindstille begynte vi etterhvert å merke at vinden økte på. Tåka ble også tykkere, så det var ikke så mye å se. Regnet pisket og vinden tok skikkelig tak i oss. Vi gikk på og nærmet oss målet sakte men sikkert. Etterhvert var det bare snaufjell, og glatt og vanskelig å gå. Vi måtte stoppe opp, og huke oss sammen i de værste vindkulene, for det røsket skikkelig i kroppen. Det var et skikkelig kick å gå der! Man kjenner at man lever da, he he..
Vi så ikke toppen, og måtte bare gå på for å finne den. Det var en rygg med bart fjell vi gikk på, så vi var forsiktige, - dermed gikk det ikke akkurat så fort... Hadde ikke akkurat vært kult å ramle og skade seg heller da, men endelig skimta vi masten i tåka og målet var nådd, johoo!!
Jeg måtte ta av meg "teltet" etter at jeg holdt på å blåse overende, det var skikkelige vindkast på toppen! Vi fotograferte hverandre og fortet oss nedover igjen. Det var dritkaldt. Fingrene ble stivfrosne på et blunk, og selv om vi hadde vindjakker ble vi nedkjølt. Måtte stoppe et stykke på nedoverveien for å ta på stillongs og tykk genser. Vottene var gjennomvåte så de måtte jeg bare pakke ned. Kjekt med et ekstra par tørre sokker i sekken, - de gjorde susen som votter, he he.. Vi tok en kort matpause da vi kom oss ned i skogen igjen, men satt ikke så lenge for det ble fort kaldt.
Vi valgte å følge bilveien hjem igjen. Vi så på kartet at den kom ut på oversiden av hytta og satset på at det var et klokt valg. Vi så noen lemen på veien ned igjen. Den ene hadde tilogmed pynta seg med blomst i håret! Den var så tam at vi kunne ha klappa'n. (Død)
Vel tilbake på hytta ventet Peggy. Hytta var varm og god og det var nydelig å få av seg sko og klær, for så å ta en god varm dusj! Sinnsykt så godt vi har det i Norge!
Kvelden gikk med til å se selveste sjefskjekkasen Varg Veum på DVD, mens vi spiste og skravlet som kvelden før. Fikk migrene, men prøvde i det lengste å fortrenge det. Måtte til slutt gi opp, ta en tbl og gå til sengs. Deilig å komme inn i et kaldt mørkt rom, og heldigvis hadde tabletten god effekt etter en stund. Sovnet litt og våknet igjen uten hodepine. :)
Søndag morgen gikk med til frokost og klargjøring av hytta + pakking. Vi skulle sette kursen for Gaustatoppen :) Værgudene var ikke helt på lag med oss denne dagen heller. Vi fikk etterhvert meldinger om at det var meldt snø på Gaustatoppen, men optimister som vi er valgte vi å fortsette og kjøre, for å se hvordan det var. Vi hadde bare sommerdekk på bilen og etterhvert som gradene falt og høyden steg måtte vi bare innse at vi ikke kunne ta sjansen. Det blåste iskaldt og sluddet. Det ville ikke vært noe poeng å prøve og karre seg til toppen engang. Vi snudde og kjørte nedover igjen. Tok vaffelstopp på Tuddal høyfjellshotell før vi kjørte hjem..
Det var en uforglemmelig tur. Perfekt reisefølge og mange nye minner som kan legges på harddisken ;) Vi har allerede bestemt at vi skal opp dit igjen og gå til Roholdtfjell i finvær. Det blir sikkert ikke like spennende, men da får vi nyte utsikten og virkelig SE hvor vi har vært.
Tusen takk til de fantastiske jentene for en flott opplevelse.. Gleder meg allerede til neste tur!
Målet med turen var å bestige Roholdtfjell, og selvfølgelig kose oss! Ronja var ikke med.. Litt rart å være på tur uten hund, men litt deilig å bare kunne tenke på seg selv også da ;)
Vi dro oppover på fredag formiddag. Innom i Seljord for å handle, og måtte jammen sjekke sportsbutikken også, he he.. Merkelig hvor lett det er å finne noe man liker i sånne butikker i forhold til vanlige klesbutikker.
Hytta og plassen den lå på var helt nydelig! Ble helt betatt av stedet jeg. Store vinduer slapp naturen inn i stua, og på kvelden senket mørket seg rundt oss..
Vi hadde det koselig, skarvlet, lo og koste oss med god mat.. Lisbeth hadde fått GPS av sin kjære, og den måtte vi selvfølgelig finne ut av, he he..
Lørdag startet vi tidlig. Etter en god frokost var vi klare med pakkede sekker kl 9 for å gi oss i kast med fjellet..
Vi kunne gå fra hytta, til starten av den merkede løypa opp til fjellet. Været var grått og med enkelte små regnbyger. Etter en litt forsiktig start fikk vi raskt litt stigning å bryne oss på. Det gikk veldig bratt oppover og vi plukket høydemeter for høydemeter.. Pulsen var ikke akkurat i hvilemodus kan du si ;)
Litt synd med utsikten som gradvis forsvant ettersom vi kom høyere og inn i tåka, men naturen rundt oss var knallflott, og det er helt hærlig å gå ute uansett vær! Etter noen kilometer fikk vi litt pause i stigningen og kom til et litt flatere parti på turen. Det ble også mindre tåke og mer å se. Vi passerte småvann og myrer, og innvollene etter en elg røpet at jakta var i full gang. Måtte selvfølgelig studeres og fotograferes det og..
Fargene nå på høsten er fantastiske.. Ronja hadde nesten gått i ett med myrene, så fargesterke var de.. Gråværet gav et fint lys.
Ca halvveis kom vi ut på en bilveg som vi fulgte et stykke før den tok av inn i skogen og stigningene tok til for fullt igjen. Vi skulle ennå endel høydemetre opp til toppen på 1018moh. Vi fikk litt mer regn og jeg fkk endelig testen den fatastiske poncho'n min, he he. Stor som et telt og utrolig praktisk, - er ikke alle som kan skryte av å ha mobilt omkledningsrom, tisse telt og fallskjerm i et og samme klesplagg! Varmt var det inni der også, tror jammen det var sentralfyring inkludert jeg ;)
Måtte stoppe rett som det var for å fotografere. Ble helt betatt av fargene!
Vi kom til et skilt som opplyste om at det var 1,5 km igjen til toppen, og etter å ha hatt det omtrent vindstille begynte vi etterhvert å merke at vinden økte på. Tåka ble også tykkere, så det var ikke så mye å se. Regnet pisket og vinden tok skikkelig tak i oss. Vi gikk på og nærmet oss målet sakte men sikkert. Etterhvert var det bare snaufjell, og glatt og vanskelig å gå. Vi måtte stoppe opp, og huke oss sammen i de værste vindkulene, for det røsket skikkelig i kroppen. Det var et skikkelig kick å gå der! Man kjenner at man lever da, he he..
Vi så ikke toppen, og måtte bare gå på for å finne den. Det var en rygg med bart fjell vi gikk på, så vi var forsiktige, - dermed gikk det ikke akkurat så fort... Hadde ikke akkurat vært kult å ramle og skade seg heller da, men endelig skimta vi masten i tåka og målet var nådd, johoo!!
Jeg måtte ta av meg "teltet" etter at jeg holdt på å blåse overende, det var skikkelige vindkast på toppen! Vi fotograferte hverandre og fortet oss nedover igjen. Det var dritkaldt. Fingrene ble stivfrosne på et blunk, og selv om vi hadde vindjakker ble vi nedkjølt. Måtte stoppe et stykke på nedoverveien for å ta på stillongs og tykk genser. Vottene var gjennomvåte så de måtte jeg bare pakke ned. Kjekt med et ekstra par tørre sokker i sekken, - de gjorde susen som votter, he he.. Vi tok en kort matpause da vi kom oss ned i skogen igjen, men satt ikke så lenge for det ble fort kaldt.
Vi valgte å følge bilveien hjem igjen. Vi så på kartet at den kom ut på oversiden av hytta og satset på at det var et klokt valg. Vi så noen lemen på veien ned igjen. Den ene hadde tilogmed pynta seg med blomst i håret! Den var så tam at vi kunne ha klappa'n. (Død)
Vel tilbake på hytta ventet Peggy. Hytta var varm og god og det var nydelig å få av seg sko og klær, for så å ta en god varm dusj! Sinnsykt så godt vi har det i Norge!
Kvelden gikk med til å se selveste sjefskjekkasen Varg Veum på DVD, mens vi spiste og skravlet som kvelden før. Fikk migrene, men prøvde i det lengste å fortrenge det. Måtte til slutt gi opp, ta en tbl og gå til sengs. Deilig å komme inn i et kaldt mørkt rom, og heldigvis hadde tabletten god effekt etter en stund. Sovnet litt og våknet igjen uten hodepine. :)
Søndag morgen gikk med til frokost og klargjøring av hytta + pakking. Vi skulle sette kursen for Gaustatoppen :) Værgudene var ikke helt på lag med oss denne dagen heller. Vi fikk etterhvert meldinger om at det var meldt snø på Gaustatoppen, men optimister som vi er valgte vi å fortsette og kjøre, for å se hvordan det var. Vi hadde bare sommerdekk på bilen og etterhvert som gradene falt og høyden steg måtte vi bare innse at vi ikke kunne ta sjansen. Det blåste iskaldt og sluddet. Det ville ikke vært noe poeng å prøve og karre seg til toppen engang. Vi snudde og kjørte nedover igjen. Tok vaffelstopp på Tuddal høyfjellshotell før vi kjørte hjem..
Det var en uforglemmelig tur. Perfekt reisefølge og mange nye minner som kan legges på harddisken ;) Vi har allerede bestemt at vi skal opp dit igjen og gå til Roholdtfjell i finvær. Det blir sikkert ikke like spennende, men da får vi nyte utsikten og virkelig SE hvor vi har vært.
 |
| De hadde merket så flott. Punktene var nummerert på kartet og på stolpen som her så vi visste alltid hvor vi var. |
 |
| Liten pust i bakken.. |
 |
| Oppe på første åsrygg, klar for å gå til neste.. Flott terreng og landskap! |
 |
| Bratt og langt ned.. |
 |
| Jeg elsker fargen på myra! |
 |
| Minner om en juledekorasjon, men denne er ikke laget av mennesker :) |
 |
| Siste etappe! Bratt igjen.. |
 |
| Flott hva! |
 |
| Et sted der ute i tåka er toppen, ikke den vi skimter, men litt lenger bak.. |
 |
| Johoo! Der var vi oppe! |
 |
| Denne lille tassen hadde blomst i håret, måtte bare ta bilde av den stakkar. |
søndag 5. september 2010
Turglede
Denne uken gikk vi Nare-turen. Nare er et av de fineste stedene jeg vet om. Det er super utsikt fra toppen, mange småvann, høyt og fritt. (Nare er 805 m.o.h)
Turene med Lisbeth og Charlotte er så koselige. Det er 4. året iår at vi går Ti- topper'n, og vi begynner å bli litt kjent rundt omkring. I år kom en helt ny og for oss ukjent topp på lista, nemlig Nordkollen. Nordkollen var også en veldig fin topp. Vi så en rovfugl som kretset i lufta ikke langt fra oss mens vi satt der. Valsfjell gikk vi også for første gang i år, - en flott tur det også. Vi har begynt å bli så "tøffe" nå, at vi slår sammen topper eller går ekstra runder på de toppene vi har gått før, hvis det er mulig. Det er moro å utfordre seg selv litt. Turdagene våre er nesten hellige. Skal mye til før noen av oss avlyser.
Lisbeth og Charlotte gav meg gavekort på medlemsskap i turistforeningen da vi var på Nare. Jeg ble helt rørt, -de to der altså! Jeg gleder meg til å bli medlem! Turer i skog og mark har blitt en viktig "hobby" for meg. Det gir meg så utrolig mye. Jeg henter nye krefter og får avspenning i kroppen. Det er rett og slett bra for meg, både fysisk og psykisk! Ronja er en god følgesvenn. Hun er ikke som Siko, men hun er koselig selskap likevel.. Det gjør meg ingenting å vandre rundt i skauen sålenge jeg har hund med, - føler meg aldri alene da.
Til neste uke skal vi gå østre og vestre Vealøs i samme tur. Ifjor hadde vi regn da vi gikk, - håper på bedre vær i år. Uansett vær er det noe å glede seg til!
Under vises bilder fra turen til Nare.
Turene med Lisbeth og Charlotte er så koselige. Det er 4. året iår at vi går Ti- topper'n, og vi begynner å bli litt kjent rundt omkring. I år kom en helt ny og for oss ukjent topp på lista, nemlig Nordkollen. Nordkollen var også en veldig fin topp. Vi så en rovfugl som kretset i lufta ikke langt fra oss mens vi satt der. Valsfjell gikk vi også for første gang i år, - en flott tur det også. Vi har begynt å bli så "tøffe" nå, at vi slår sammen topper eller går ekstra runder på de toppene vi har gått før, hvis det er mulig. Det er moro å utfordre seg selv litt. Turdagene våre er nesten hellige. Skal mye til før noen av oss avlyser.
Lisbeth og Charlotte gav meg gavekort på medlemsskap i turistforeningen da vi var på Nare. Jeg ble helt rørt, -de to der altså! Jeg gleder meg til å bli medlem! Turer i skog og mark har blitt en viktig "hobby" for meg. Det gir meg så utrolig mye. Jeg henter nye krefter og får avspenning i kroppen. Det er rett og slett bra for meg, både fysisk og psykisk! Ronja er en god følgesvenn. Hun er ikke som Siko, men hun er koselig selskap likevel.. Det gjør meg ingenting å vandre rundt i skauen sålenge jeg har hund med, - føler meg aldri alene da.
Til neste uke skal vi gå østre og vestre Vealøs i samme tur. Ifjor hadde vi regn da vi gikk, - håper på bedre vær i år. Uansett vær er det noe å glede seg til!
Under vises bilder fra turen til Nare.
 |
| Dronninga på haugen :) |
 |
| Snart begynner myrområdene å få høstfarger, da finnes det ikke noe finere. |
 |
| Finnes det noe vakrere enn dette da? |
 |
| Vann, blå himmel og Norsk natur er vakkert. |
 |
| :)) |
 |
| Etter alt regnet blir det fart på vannet.. |
Sommerens bøker
Disse bøkene har jeg kost meg med i sommerferien. Som dere ser er det litt av hvert, he he. Jeg har vært på shopping i bokhandlernes tilbudstorg og fått med meg alle disse bøkene "nesten gratis". Bøkene kostet fra 25 til 49 kr stk. (Boka kjærlighet og andre forviklinger har et annet cover i min versjon)
Jeg elsker å lese, og fordelen med slike tilbudstorg er at jeg tar sjansen på bøker jeg aldri har hørt om. Det er ikke noen big deal om du har kjøpt en dårlig bok hvis den koster under 50 lappen, liksom.
Den "rareste" boka er utvilsomt den til den finske forfatteren Kari Hotakainen "På hjemmefronten" Den er virkelig verdt å lese, jeg lo godt flere ganger. Han beskriver en mann som gjør alt for å skaffe seg hus, for dermed å få kona og datteren tilbake. Han skyr ingen midler for å skaffe familien drømmehuset, han er rett og slett klin gæren, he he..
Hannibal kjenner vel de fleste, og ondskapen våkner beskriver hvordan Hannibal hadde det som liten, og veien frem til hans første drap.
"Ubuden gjest" handler om en morder som smadrer munnen til sine ofre, og detektiv Joe Lucchesi, som jobber som en helt for å oppklare disse grusomme mordene, samtidig som han har en annen seriemorder pustende i nakken.
"Fellen" er en veldig bra spenningsroman. Den er på 448 sider, men den blir aldri kjedelig. En kvinnelig FBI agent blir kidnappet. Sammen med henne på overvåkingsvideoen finnes det en ukjent mann. Mannen viser seg å være Jack Reacher. Han er ingen "vanlig mann i gata", men major i militærpolitiet og en krigshelt. Problemet er at ingen vet hvorfor han befinner seg blant kidnapperne..
"Kjærlighet og andre forviklinger" er en koselig og tidvis morsom bok som handler om en kvinne som mister sitt barn i krybbedød og strever med å se at livet noen gang kan gå videre. Stesønnen William er en liten kar med en hysterisk mor, og som liker å følge sine vaner til punkt og prikke.. Her blir det forviklinger!
Abonner på:
Innlegg (Atom)