Så var julen her.

Som tiden flyr.. Fikk en påminnelse av Wivi at det var på tide å skrive litt i bloggen igjen, - jeg ble litt overrasket over at jeg ikke hadde skrevet siden Sikos bursdag. Syns ikke det var så lenge siden jeg..
Siden sist har jeg vært på sykehuset og blitt operert for Carpal tunell syndrom i venstre hånd. En enkel og rask operasjon som skal gi nervene i hånda litt bedre plass. Hånda er ikke helt go' ennå, men det er vel naturlig at det tar litt tid. Litt upraktisk å bare ha en brukbar hånd nå i julestria, men med god hjelp fra gubben så har det blitt jul her i huset også.
Hundene har fått litt mindre skogturer nå mens jeg bare har hatt en brukbar arm, men i dag tok jeg turen alene med dem begge. Det gikk veldig bra, Ronja har endelig lært at hun ikke skal dra i båndet og det hjelper veldig. På mandag skal jeg ta stingene, så da går det nok fort fremover får jeg håpe.
For en uke siden var Ronja og jeg på tur sammen med oppdretteren hennes Therese, mamma Nova, "storesøster" Shakira, Novas valp og Anniken med Molly som er Shakiras valp. Ronja skulle selvfølgelig herse med de små og styre og bestemme over alle. Hun er så bøllete noen ganger altså. Hun ville gjerne bestemme hvor de skulle gå og hvem som skulle få lov til å leke med hvem. Hun knurret på småtassene og styrte noe grusomt til å begynne med.
Hun gjør dem ingenting, men markerer at de "må'kke komme her og komme her", liksom. Så fort småtassene viser at de har tatt hintet, så stopper hun. Det er flott å se hvor fint de forstår hverandre. Jeg er egentlig litt stolt over meg selv, som klarte å stole på Ronja og la være å blande meg. Vi har så lett for å rote det til og tolke enhver situasjon som potensiellt "farlig". Vi vil beskytte de små, og ønsker ikke at hundene våre skal vise "uønsket" oppførsel. Vi glemmer at det er hundene som er eksperter på sitt språk, ikke vi. Vi tror vi forstår, men vi får ikke med oss nyansene. Det hørtes fælt ut når Ronja sto over den lille og knurret morskt (?), men den lille la seg på ryggen og slapp unna to sekunder etterpå. Når den lille sprang glad og fornøyd videre e, og løp bort til henne igjen etter litt , da tenker jeg at hun ikke har tatt skade. Hvem andre skal de lære språket sitt av, om ikke det er i møte med andre hunder. Siko er nok et godt eksempel på hva som kan skje om ikke de får nok språktrening. Han var så knyttet til meg, og hadde ikke lyst til å være sammen med så mange andre hunder, og jeg hadde ikke nok kunnskaper til å forstå at han burde blitt oppmuntret til å leke / være mer sammen med "sine egne". Jeg merker at han er mer sikker i møte med andre hunder nå, etter at vi har fått Ronja. Jeg må bare tørre å la han få gode opplevelser med trygge hunder. Her om dagen møtte vi en flott tispe da vi gikk tur. Jeg hadde egentlig tenkt å holde Siko unna, for jeg trodde han ville bli usikker og mislike å hilse, men hun gikk bort til han, og han hilste pent og ville leke med henne. Han og tispa lekte litt forsiktig, mens Ronja måtte jeg ta i band, for hun ville bølle. Jeg ble helt varm i hjertet, det er så koselig å se vår lille Kooikergutt leke med en annen hund! Det var også en ny lærepenge for meg. Jeg må slutte å ta valg på hans vegne, og stole på at han vet best selv! Han søker ikke mot andre hunder hvis han ikke stoler på dem, da går han unna hvis han kan.
Ellers begynner Ronja å få flott pels nå. Hun har nydelig farge, og pelsen er tykk og blank. Hun begynner også å få litt lengde på halen og skjørtene, så nå er hun ikke nakenhund lenger! :)
Kulda har virkelig kommet. Nå har vi hatt 8 og 10 minus hver dag, og det er litt uvant.
Litt snæ har vi også fått, så det er koselig ute. Jeg er veldig glad for å slippe all søla. Rene pene hunder gjør at julerengjøringen varer litt lenger, he he..
Håper alle får en fredelig jul og et godt nytt år.

Siko har bursdag idag!

Gullgutten til mor fyller 11 år idag.

Verdens søteste Kooikergutt har blitt en voksen mann.

Gratulerer så mye gullet mitt!

Snø og greier

Denne uka fikk vi litt snø her i byen, den var bare innom på en rask visitt før den forsvant igjen.

Ronja fikk løpetid på Torsdag. Hun har vært veldig rolig noen dager, og har markert i ett sett ute, så det var ikke uventa at det dukket opp. Idag har hun vært hjemme alene i mange timer uten å gjøre noe ugang! Det er helt fantastisk, he he.

Vi har hatt en fin tur sammen med Nova (Ronjas mamma) og Shakira (helsøster til Ronja, fra 2006 kullet) også. Vi gikk til et vann, og hundene kunne løpe løse og kose seg. Fikk tatt noen fine bilder av hundene på turen. Siko koser seg på tur med jentene, men han liker ikke så godt når de to yngste raser rundt oss. Da holdere han seg rundt bena mine, for det er tryggest. Han har visst ikke glemt at Ronja løp han overende. Nova holder seg også for det meste rundt oss. Hun har jo etterhvert blitt en voksen dame hun også.

Ellers går det for det meste i jobb, føles det som. Vi har det ganske slitsomt på jobben for tiden, og det merkes på kroppen. Det er deilig å ha hundene slik at jeg kommer meg ut på tur i skogen. Det er fin avkobling, og godt for kroppen å gå i terrenget. Spenningene løsner i en sliten kropp da.

Vi har vært på utstillingstrening med Ronja, i regi av Retrieverklubben. Det var så moro. Jeg lærte kjempemye. Endelig vet jeg hvordan jeg kan trene til utstillinger.

Vi skal dit på onsdag også, og jeg gleder meg!

Camilla og Jens konkurrerte i dressur igår. De var veldig flinke, og selv om Camilla var litt misfornøyd med innsatsen endte de på 2 plass med 61,6 % Det er veldig veldig bra. Det er deres 3. dressurstevne, så de har all grunn til å juble!

I morgen har jeg tatt en feriedag. Det skal bli deilig å kunne slappe av hjemme isteden for å dra tidlig avgårde på jobb. Venninnen min og jeg skal ta med oss hundene til skogs, også må jeg vel få gjort litt lekser og husarbeid også, he he.. Kan'ke bare kuulen helt heller :)

Bilder fra noen av toppturene våre i år. Vi har hatt mange veldig fine

turer. Charlotte er fotografen, og har vært snill og laget foto cd til oss, slik at vi kan sitte og mimre i vinter..

Turen til Østre - og Vestre Vealøs ble en våt, men koselig opplevelse.

Ronja elsker epler, og venter forhåpningsfullt på å få en bit.

Og dagene går i rekordfart..

Nå er det legne siden jeg har skrevet noe på bloggen til Ronja. Ikke fordi det ikke skjer noe, men heller fordi det skjer så alt for mye, he he. Ronja begynner endelig å få pels igjen. Vi har mobbet henne med at hun er en nakenhund en stund, men nå begynner hun å få tykk blank pels over hele seg, og behenget på halen og bak har begynt å gro. Vi rakk ikke utstillingen vi hadde planlagt å stille på her på hjemmebane, men det får heller være. Hun må nesten ha pels hvis vi skal stille henne ut, syns jeg. Det koster tross alt 350 kr. Charlie og Roxy skal stille, så vi skal dra å se på. Håper å få tatt noen fine bilder, og så gleder jeg meg til å se eierne og hundene igjen. Det føles nesten som vi er litt i familie, vettu :) Nå er det mer stille hos Thicha kennel også. De har kun en hannhund igjen etter Nova. En nydelig gutt med flott bamsepels og sort snute. Han er så skjønn at han er til å spise opp. Hadde jeg bodd og jobbet litt anderledes hadde jeg kjøpt han. Heldigvis har jeg litt fornuft i behold, ellers kunne det gått ille, he he. Han er bare så utrolig fin, men det går ikke an å ha tre hunder, for oss. Det ville ikke vært riktig mot Siko. Det ville vært han det gikk utover hvis vi skulle skaffet oss en ny hannhund nå, og det har han absolutt ikke fortjent! Siko er i form om dagen han. Han er tynnere enn i fjor på disse tider. Før var vektøkning et problem, men nå tror jeg vi må være obs på det motsatte isteden. Ikke at han er syklig tynn, men han blir jo eldre, og næringsopptak og slike ting kan jo endres. Apetitt har han iallefall, og hvis ikke han har fått maten sin til tiden vet han godt hvordan han skal si fra om det.
Jeg er så utrolig glad i den hunden. Han har så utrolig kroppsspråk og personlighet. Han krever oppmerksomhet på en stillferdig, men insisterende måte. Han må bare oppleves. Det er så deilig å se hvor trygg og glad han har blitt. Det er nesten utrolig, når vi tenker tilbake på den tiden da han og vi hadde det som værst. Jeg er så glad for at jeg ikke klarte å gi slipp på han, men samtidig forstår jeg inderlig godt de som ikke orker noe sånt.
Sånn sett er livet med Ronja mer enkelt. Ikke at hun er så enkel bestandig, men hun har en helt annen livsinnstilling ser det ut som. Det virker som hun tror at verden er til for henne alene, og at det bare er å forsyne seg av det livet byr på. Med kontrasten til Siko i bakhodet, har jeg nok en tendens til å ville la henne leve i den troen. Jeg forstår at hun trenger grenser og regler, men jeg ønsker ikke at hun skal hemmes i sin livsutfoldelse fordi jeg ønsker en perfekt hund, eller et perfekt hjem uten hundehår i sofaen. Ikke at jeg ønsker å ha Ronja i sofaen, eller at hun får lov å ødelegge møblene eller andre ting, men som grunnregel ønsker jeg at hun skal få være en del av familien, og at hun ikke skal "straffes" for noe hun ikke har forutsetning for å forstå. Jeg vil at hun skal kunne gå fritt selv om jeg må plukke opp søppel hun drar rundt i huset. Jeg ønsker å lære henne at vi ikke liker at hun drar søppel ut fra søppeldunken, istedet for å stenge henne på et rom hvor hun ikke får tak i den. Så da er det bare å finne opp en smart måte å overbevise en Toller om at leker er mer gøy enn søppel da, he he. Jeg innrømmer at den jenta er en håndfull, og respekterer de som ønsker å skåne hjemme sitt for en firbeint tornado som kan fare over huset på to minutter så det ligger der som en slagmark. Mulig jeg, når/hvis jeg kjøper en ny Toller en gang, legger om strategien til full kontroll og stram line, hehe. Inntil videre skal Ronja få nyte sin "licens to learn, -by doing" iallefall.

Ellers har jeg da altså begynt på skole. Jeg tar vidreutdanning i eldreomsorg, og går en dag i uken pluss en lørdag i mnd. Den går over to år, så dette må jeg bare venne meg til. Det er hektisk å plutselig ha lekser og faste ting på timeplanen igjen, men det er veldig moro og lærerikt. Håper at jeg kan bli endel av det jeg lærer. Vi har utrolig dyktige lærere. Alt knyttes opp mot vår virkelighet, og kobles til teorien. Det er så deilig å få bekreftelse på at det man tenker om ting faktisk er helt riktig. Og det er godt å kunne lære teknikker, og få kunnskap på områder der jeg trenger det. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Eldre fortjener personale som kan det de driver med. Alle fortjener at helsepersonell behandler dem med respekt. Da jeg lå på sykehuset pga nyrestein ble jeg oppfordret til å drikke masse, slik at blæra ble full. Jeg hadde vært kvalm, kastet opp og var ikke helt pigg, men man gjør som man får beskjed om, ikke sant? Hun som sa jeg måtte drikke kom med lunket vann i et glass som jeg etter noen slurker oppdaget var skittent. Litt senere på dagen hørte jeg de diskuterte oppvaskmaskinen som var ødelagt.. Hjalp ikke akkurat på kvalmen det der, og blæra mi fikk ikke mer påfyll den dagen! Det skjedde fler ting også, men poenget er at slik ønsker man ikke å bli behandlet. Det forventes at helsepersonell yter mer enn det. Ville hun drukket lunket vann av et glass med rester av en annens leppemerker og mat eller hva det nå var, på? Tror ikke det. Hvorfor syns hun det var ok for meg å gjøre det..?
Nei nå får det være nok for denne gang. Hovslageren er på vei for å sko Jens, og eldstedatteren vår herjer med Ronja for at jeg skal syns det er nok, - og bli ferdig..

Høstbilder

Idag har jeg hatt en feriedag. Vi holder på med litt opppussing hjemme, og idag stod skifting av vinduer på programmet. Da den jobben var gjort dro gubben, hundene og jeg til skogs.

Må benytte go'været til å ta noen bilder av gullungene!

I går gikk vi forresten spor med dem. Det er helt utrolig hvordan Siko går. Det er ikke ofte vi har trent i den senere tid, men jammen kan den gutten gå. Vi la et spor med kryssing av skogsvei, i et område som er masse brukt, men ingen av delene vippet gutten til mor av pinnen. Han imponerer!

Ronja mangler masse erfaring, men hun jobber skikkelig. Hennes første spor ble litt værre enn planlagt, for etter det var lagt, tråkket en gjeng folk med hundene sine rundt i sporet hennes.

Alikevel jobbet hun seg fram til sporslutt på en helt grei måte. Det ble litt sjekking av alle luktene som lå rundt omkring, men man kan heller ikke vente annet av en såpass uerfaren hund, syns jeg. Det andre sporet hennes gikk mye bedre, da det hadde vært mindre tråkk rundt.

At jenta vet hva det dreier seg om, og syns det er gøy, er det ingen som helst tvil om!