Bilder fra noen av toppturene våre i år. Vi har hatt mange veldig fine

turer. Charlotte er fotografen, og har vært snill og laget foto cd til oss, slik at vi kan sitte og mimre i vinter..

Turen til Østre - og Vestre Vealøs ble en våt, men koselig opplevelse.

Ronja elsker epler, og venter forhåpningsfullt på å få en bit.

Og dagene går i rekordfart..

Nå er det legne siden jeg har skrevet noe på bloggen til Ronja. Ikke fordi det ikke skjer noe, men heller fordi det skjer så alt for mye, he he. Ronja begynner endelig å få pels igjen. Vi har mobbet henne med at hun er en nakenhund en stund, men nå begynner hun å få tykk blank pels over hele seg, og behenget på halen og bak har begynt å gro. Vi rakk ikke utstillingen vi hadde planlagt å stille på her på hjemmebane, men det får heller være. Hun må nesten ha pels hvis vi skal stille henne ut, syns jeg. Det koster tross alt 350 kr. Charlie og Roxy skal stille, så vi skal dra å se på. Håper å få tatt noen fine bilder, og så gleder jeg meg til å se eierne og hundene igjen. Det føles nesten som vi er litt i familie, vettu :) Nå er det mer stille hos Thicha kennel også. De har kun en hannhund igjen etter Nova. En nydelig gutt med flott bamsepels og sort snute. Han er så skjønn at han er til å spise opp. Hadde jeg bodd og jobbet litt anderledes hadde jeg kjøpt han. Heldigvis har jeg litt fornuft i behold, ellers kunne det gått ille, he he. Han er bare så utrolig fin, men det går ikke an å ha tre hunder, for oss. Det ville ikke vært riktig mot Siko. Det ville vært han det gikk utover hvis vi skulle skaffet oss en ny hannhund nå, og det har han absolutt ikke fortjent! Siko er i form om dagen han. Han er tynnere enn i fjor på disse tider. Før var vektøkning et problem, men nå tror jeg vi må være obs på det motsatte isteden. Ikke at han er syklig tynn, men han blir jo eldre, og næringsopptak og slike ting kan jo endres. Apetitt har han iallefall, og hvis ikke han har fått maten sin til tiden vet han godt hvordan han skal si fra om det.
Jeg er så utrolig glad i den hunden. Han har så utrolig kroppsspråk og personlighet. Han krever oppmerksomhet på en stillferdig, men insisterende måte. Han må bare oppleves. Det er så deilig å se hvor trygg og glad han har blitt. Det er nesten utrolig, når vi tenker tilbake på den tiden da han og vi hadde det som værst. Jeg er så glad for at jeg ikke klarte å gi slipp på han, men samtidig forstår jeg inderlig godt de som ikke orker noe sånt.
Sånn sett er livet med Ronja mer enkelt. Ikke at hun er så enkel bestandig, men hun har en helt annen livsinnstilling ser det ut som. Det virker som hun tror at verden er til for henne alene, og at det bare er å forsyne seg av det livet byr på. Med kontrasten til Siko i bakhodet, har jeg nok en tendens til å ville la henne leve i den troen. Jeg forstår at hun trenger grenser og regler, men jeg ønsker ikke at hun skal hemmes i sin livsutfoldelse fordi jeg ønsker en perfekt hund, eller et perfekt hjem uten hundehår i sofaen. Ikke at jeg ønsker å ha Ronja i sofaen, eller at hun får lov å ødelegge møblene eller andre ting, men som grunnregel ønsker jeg at hun skal få være en del av familien, og at hun ikke skal "straffes" for noe hun ikke har forutsetning for å forstå. Jeg vil at hun skal kunne gå fritt selv om jeg må plukke opp søppel hun drar rundt i huset. Jeg ønsker å lære henne at vi ikke liker at hun drar søppel ut fra søppeldunken, istedet for å stenge henne på et rom hvor hun ikke får tak i den. Så da er det bare å finne opp en smart måte å overbevise en Toller om at leker er mer gøy enn søppel da, he he. Jeg innrømmer at den jenta er en håndfull, og respekterer de som ønsker å skåne hjemme sitt for en firbeint tornado som kan fare over huset på to minutter så det ligger der som en slagmark. Mulig jeg, når/hvis jeg kjøper en ny Toller en gang, legger om strategien til full kontroll og stram line, hehe. Inntil videre skal Ronja få nyte sin "licens to learn, -by doing" iallefall.

Ellers har jeg da altså begynt på skole. Jeg tar vidreutdanning i eldreomsorg, og går en dag i uken pluss en lørdag i mnd. Den går over to år, så dette må jeg bare venne meg til. Det er hektisk å plutselig ha lekser og faste ting på timeplanen igjen, men det er veldig moro og lærerikt. Håper at jeg kan bli endel av det jeg lærer. Vi har utrolig dyktige lærere. Alt knyttes opp mot vår virkelighet, og kobles til teorien. Det er så deilig å få bekreftelse på at det man tenker om ting faktisk er helt riktig. Og det er godt å kunne lære teknikker, og få kunnskap på områder der jeg trenger det. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Eldre fortjener personale som kan det de driver med. Alle fortjener at helsepersonell behandler dem med respekt. Da jeg lå på sykehuset pga nyrestein ble jeg oppfordret til å drikke masse, slik at blæra ble full. Jeg hadde vært kvalm, kastet opp og var ikke helt pigg, men man gjør som man får beskjed om, ikke sant? Hun som sa jeg måtte drikke kom med lunket vann i et glass som jeg etter noen slurker oppdaget var skittent. Litt senere på dagen hørte jeg de diskuterte oppvaskmaskinen som var ødelagt.. Hjalp ikke akkurat på kvalmen det der, og blæra mi fikk ikke mer påfyll den dagen! Det skjedde fler ting også, men poenget er at slik ønsker man ikke å bli behandlet. Det forventes at helsepersonell yter mer enn det. Ville hun drukket lunket vann av et glass med rester av en annens leppemerker og mat eller hva det nå var, på? Tror ikke det. Hvorfor syns hun det var ok for meg å gjøre det..?
Nei nå får det være nok for denne gang. Hovslageren er på vei for å sko Jens, og eldstedatteren vår herjer med Ronja for at jeg skal syns det er nok, - og bli ferdig..

Høstbilder

Idag har jeg hatt en feriedag. Vi holder på med litt opppussing hjemme, og idag stod skifting av vinduer på programmet. Da den jobben var gjort dro gubben, hundene og jeg til skogs.

Må benytte go'været til å ta noen bilder av gullungene!

I går gikk vi forresten spor med dem. Det er helt utrolig hvordan Siko går. Det er ikke ofte vi har trent i den senere tid, men jammen kan den gutten gå. Vi la et spor med kryssing av skogsvei, i et område som er masse brukt, men ingen av delene vippet gutten til mor av pinnen. Han imponerer!

Ronja mangler masse erfaring, men hun jobber skikkelig. Hennes første spor ble litt værre enn planlagt, for etter det var lagt, tråkket en gjeng folk med hundene sine rundt i sporet hennes.

Alikevel jobbet hun seg fram til sporslutt på en helt grei måte. Det ble litt sjekking av alle luktene som lå rundt omkring, men man kan heller ikke vente annet av en såpass uerfaren hund, syns jeg. Det andre sporet hennes gikk mye bedre, da det hadde vært mindre tråkk rundt.

At jenta vet hva det dreier seg om, og syns det er gøy, er det ingen som helst tvil om!

Hva slags hund har vi skaffet oss??

I går hadde jeg en etterlengtet fridag, så jeg tok med meg Siko og Ronja på tur i skogen. Måtte jo til skogs i det deilige høstværet. Dro til Skifjell, men hadde ikke helt bestemt meg for hvilken vei vi skulle gå, så vi bare gikk mot Meensvann og fulgte veien videre.
Da vi kom til stien mot Skauguttleiren og Langevann bestemte jeg meg for å ta den. Jeg har ikke gått der siden jeg var gravid med eldstejenta, så det var leeenge siden sist, he he.
Det første Ronja gjorde var å stikke bort til et lite tjern. Der hadde hun oppdaget 3 ender som svømte i vannkanten. Hun ble så ivrig at hun falt uti med hele seg. Endene lo nok godt inni seg, tenker jeg. Ronja Røverdatter lot seg ikke avlede av at hun ble våt, men spratt opp på kanten og var like gira. Siko er jo også "andehund" og da han oppdaget endene ble han gira han og. Etter en stund ble endene lei hele oppstyret og fløy kjeftende bort. Ronja hadde noen spurter frem og tilbake og rullet seg i gresset, måtte gni av seg litt vann ;) og så kunne turen fortsette.
Rett etter jettegrytene som ligger rett ved Skauguttleiren oppdaget vi plutselig en hare.
Dvs Siko så den ikke men jeg og Ronja så den. Ronja ble i fyr og flamme og styrtet etter. Jeg lot henne løpe, for en hare er det ikke lett å få has på. Jeg hørte det knakk i kvist og kvast, der hun løp innover skogen. Plutselig begynte hun å bjeffe. Skikkelig oppglødd i stemmen, var hun. jeg fant ut at det var best å rope henne inn igjen, begynte å bli redd for at den impulsive gale turbofrøkna skulle legge ut på skikkelig jakt. Fløyta hadde jeg glemt hjemme, men hun hører godt så jeg ropte og plystra. Etter en kort stund hørte jeg henne komme, og rett etter fikk jeg se henne. Måtte nesten le, tunga hang som et slips, og hun slang seg rett ned i gresset. Kunne se på hele uttrykket hennes at dette hadde vært moro!
Hun jenta der lar seg ikke be to ganger når noe spennende dukker opp. Hun burde ikke egentlig få lov til alt mulig, men.... Åssen er det ikke da?
Jeg lar meg stadig forundre over all den energi den jenta har. Turen vi gikk idag var på 2,5 timer, men alikevel springer hun som om hun får betalt for det hele veien! Siko har aldri holdt på slik. Selv da han var helt ung travet han ganske rolig på langturer. Han hadde jo sine stunder han også selvfølgelig, men aldri den elleville farta hele tiden, som henne.
Jeg hadde desverre ikke kamera med meg på turen, så bilder har jeg ikke.

I går begynte jeg på skole. Skal gå en kveld i uka + en lørdag i mnd i 2 år. Blir spennende!

Tur til Nare.

Nare er en av turene på Ti-toppern som turvenninnene, bikkjene og jeg hadde planlagt å gjøre unna i dag. Vi var veldig heldig med været. Forrige langtur hadde vi så visst ikke værgudene på vår side, men det gjorde de opp for i dag! Knallvær.

Vi startet som vanlig kl 9. Vel fremme ved utgangspunktet var hundene glade for å slippe ut av bilen. Ronja spurtet noen raske runder rundt på parkeringsplassen, og Siko fulgte visst hennes eksempel, for han løp litt han og.

Ronja er jo bare et kapittel for seg. Den bikkja blir visst aldri trøtt. Hun har bare et gir, og det er full fart fremover. Hun elsker å kunne løpe løs, springer frem og tilbake, og er overalt på en gang.

Siko jogger i vei jevnt og trutt. Han stopper alltid opp og forsikrer seg om at mamma er med.

Ronja nøyer seg med at en i følge er i nærheten og har ikke så stort behov for å se mamma hele tiden.

Turen vi gikk idag kan virkelig anbefales. Det var flott terreng. Mange fine småvann, og kjempeflott utsikt på toppen. Helt nydelig å sitte der oppe og spise nista. Det var en av de fineste turene vi har gått i år.

Vi så også en Røy da vi satt i bilen på vei hjem.

Vel hjemme har begge hundene flata ut og hu mor kan sette seg i sofaen med god samvittighet! ;)

Langtur

Idag har mine fantastiske turvenninner, hundene og jeg gått en skikkelig langtur. Vi gikk til Østre og Vestre Vealøs på en og samme tur. Det er ca 13 km totalt, men siden vi gikk litt feil ble turen litt lenger. Vi gikk i 5 t og 15 min tilsammen. Var mye regn og vi ble klissvåte, men hadde det koselig likevel. Vi spiste nista vår i Gramsebu, siden det regnet så fælt. Det var godt å sitte inne da. Hundene storkoste seg på turen. De gikk for det meste løse, og jeg merket ingenting til den fæle Huggormskrekken jeg har vært plaget med i det siste. Det var deilig å gå langt og lenge! Og ekstra deilig å se spes Ronja nyte det å kunne lange ut, på tur igjen. Denne uka har det blitt lite tur, siden vi først hentet bilen på mandag, jeg ble lagt inn på sykehus natt til onsdag, og Camilla måtte på sykehus på torsdag. Dette har med andre ord vært en actionfyllt uke! Jeg fikk et nyresteinsanfall og hadde min værste natt ever! Har aldri kjent slike smerter noen gang, og håper bare jeg får den hersens steinen ut av blæra mi i helgen, slik at jeg slipper å få vondt når jeg er på jobb.
Rakk å sove en natt hjemme før Camilla ble bitt av en hest i overleppa (ikke Jens) Hun kom hjem fra stallen etter morgenstell med en bit av leppa hengende ned og et krater etter der biten skulle stått. Ikke mye festlig da, å ikke ha bil! Vi kom oss til lege likevel og fikk Helge til å hente oss, da legen sendte oss videre til sykehuset. Vel fremme treffer vi på samme lege som hadde lagt meg inn dagen før. Denne gangen var det altså Camilla han måtte ta hand om. Vi ble sendt videre til Øre- Nese - Hals for å sy biten på plass. Stakkar Camilla som ikke liker sprøyter. Nå fikk hun først stivkrampesprøyte, og så skulle de sy og måtte bedøve i såret på leppa hvor det er så mye nerver. Hun var tøff som bare det! Etter noen timer kunne vi dra hjem. Nå går hun på antibiotika og må spise flytende kost med sugerør. De er veldig redd for infeksjon i såret, så hun har stallforbud til stingene er tatt. Ikke lett for en hestejente med egen hest, men heldigvis forstår hun sjøl at det er nødvendig. Hun er utstyrt med Anti Bac og får ikke klappe hundene og rottene uten å desinfisere seg etterpå. Vi får krysse fingrene og håpe at hun slipper komplikasjoner.
Siko klarte forresten turen idag veldig bra. Han er sprek, selv om jeg så at han ble sliten de tyngste bakkene opp til den siste toppen. Han veide 17,6 kilo da vi var hos dyrlegen da vi tok blodprøven på tirsdag. Han er altså slank og fin for tiden. Fikk svar på prøven idag. Urinprøva var fin, og blodprøvene også. Alle verdier var innenfor normalområdet, så gullgutten min har ikke fått varige mén etter Huggormbittet, heldigvis! :)